Aften 07.02.2012
AHUS. Jeg hadde den tvilsomme fornøyelse å tilbringe jul og nyttår på nye Ahus etter et lårhailsbrudd. Det ble tatt røntgen og konstatert lårhalsbrudd og jeg ble gjort klar for operasjon. Det ble en lang ventetid. Kirurgen fortalte at infeksjonsfaren på sykehuset var stor. Jeg er 77 år, utdannet sykepleier og har arbeidet på postoperativ avdeling på Rikshospitalet. Der var infeksjoner en skam og forekom ikke. På Ahus hadde jeg selv med antibactservietter. Operasjonen var vellykket og jeg gikk klar av infeksjonsfaren, til tross for at renholdet var meget mangelfullt.
.
Så kommer det utrolige. Jeg fikk plutselig migreneanfall, men ingen medisiner. Etter hvert ble jeg veldig dårlig og fikk ikke i meg mat eller væske. Jeg spurte om jeg kunne få væske intravenøst. Det ble forordnet, men fremdeles ikke noen medisiner mot migrene. Jeg fikk beskjed om at man ikke hadde migrenemedisiner på avdelingen, og heller ikke på sykehusapoteket. Min mann ringte Nesodden apotek for å spørre om de hadde slike medlisiner der. Ikke noe problem, men de måtte ha en resept. Denne ble sendt til apoteket på Nesodden og min mann måtte tilsammen kjøre 28 mil for å skaffe medlisinen.
.
Senere ble jeg overført til Jeløy kurbad. For å være sikker på at det ikke kom et nytt migreneutbrudd ba jeg om å få Imigran nesespray som er meget effektivt. Det fantes heller ikke på sykehuset. Nok en gang ringte jeg Nesodden apotek som selvfølgelig hadde disse medisinene. Nå var det bare ny resept det sto på. Jeg henvendte meg til sykepleier og ba henne anmode legen om dette. Svaret på svensk var: «Det vill jag inte!»
.
Da ringte jeg min mann for at han skulle skaffe en lege som kunne skrive ut resept. Redningen ble legevakten i Frogn som ikke trodde dette var sant, men som lovet å hjelpe. Etter en stund ringte vedkommende til bake og sa at de hadde sjekket med sykehuset og fått bekreftet at de utrolig nok ikke hadde medisinen. Nå var imidlertid resepten ringt inn til apoteket på Nesodden som lovet å holde åpent etter kl. 13 på nyttårsaften for at han skulle få medisinene. Det gjensto bare en 14-15 mils rundtur før jeg var reddet. På to dager ble det tilbakelagt en strekning tilsvarende Oslo-Trondheim for å skaffe medisin til et sentralsykehus for Oslo-regionen. Å komme fra Ahus til Jeløy var som å komme fra helvete til himmelen. Vennlig mottagelse, omsorg og god pleie. Jeg tenker med gru på hva som vil skje med en som ikke har noen til å hjelpe seg når man blir innlagt på sted som Ahus.
.
Så kommer det utrolige. Jeg fikk plutselig migreneanfall, men ingen medisiner. Etter hvert ble jeg veldig dårlig og fikk ikke i meg mat eller væske. Jeg spurte om jeg kunne få væske intravenøst. Det ble forordnet, men fremdeles ikke noen medisiner mot migrene. Jeg fikk beskjed om at man ikke hadde migrenemedisiner på avdelingen, og heller ikke på sykehusapoteket. Min mann ringte Nesodden apotek for å spørre om de hadde slike medlisiner der. Ikke noe problem, men de måtte ha en resept. Denne ble sendt til apoteket på Nesodden og min mann måtte tilsammen kjøre 28 mil for å skaffe medlisinen.
.
Senere ble jeg overført til Jeløy kurbad. For å være sikker på at det ikke kom et nytt migreneutbrudd ba jeg om å få Imigran nesespray som er meget effektivt. Det fantes heller ikke på sykehuset. Nok en gang ringte jeg Nesodden apotek som selvfølgelig hadde disse medisinene. Nå var det bare ny resept det sto på. Jeg henvendte meg til sykepleier og ba henne anmode legen om dette. Svaret på svensk var: «Det vill jag inte!»
.
Da ringte jeg min mann for at han skulle skaffe en lege som kunne skrive ut resept. Redningen ble legevakten i Frogn som ikke trodde dette var sant, men som lovet å hjelpe. Etter en stund ringte vedkommende til bake og sa at de hadde sjekket med sykehuset og fått bekreftet at de utrolig nok ikke hadde medisinen. Nå var imidlertid resepten ringt inn til apoteket på Nesodden som lovet å holde åpent etter kl. 13 på nyttårsaften for at han skulle få medisinene. Det gjensto bare en 14-15 mils rundtur før jeg var reddet. På to dager ble det tilbakelagt en strekning tilsvarende Oslo-Trondheim for å skaffe medisin til et sentralsykehus for Oslo-regionen. Å komme fra Ahus til Jeløy var som å komme fra helvete til himmelen. Vennlig mottagelse, omsorg og god pleie. Jeg tenker med gru på hva som vil skje med en som ikke har noen til å hjelpe seg når man blir innlagt på sted som Ahus.
Aase Johannessen,
sykepleier, Nesodden
Se også:
”KASTEBALL TIL SISTE SLUTT”
http://groruddalenhelseforum.blogspot.com/2011/12/kasteball-til-siste-slutt.html
http://groruddalenhelseforum.blogspot.com/2011/12/kasteball-til-siste-slutt.html
”PASIENTEN GRÅT AV SMERTE”
”DØDE I KORRIDOREN PÅ AHUS”
”HJERTESYKE BRITT LÅ PÅ GANGEN MED SJU ANDRE”
”VIL ALDRI TILBAKE TIL AHUS”
AHUS INNRØMMER NÅ AT DET ER FOR LITE OG VIL HA NYBYGG
.
.
.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar