AKER TOK ØYEBLIKKELIG HJELP-PASIENTENE I KATASTROFEHELGEN

NESTEN INGEN OSLO-PASIENTER KOM TIL AHUS, MEN HELSEMINISTEREN KOM

For å sette Ullevål i stand til å gjøre jobben med ofre fra Utøya og regjeringskvartalet, ble en rekke pasienter derfra overført til Rikshospitalet og øyeblikkelig hjelp ble lagt til Aker sykehus.

Aker sykehus har enn så lenge åtte moderne operasjonsstuer og komplett akuttmottak. Det blir påstått å være overflødig og er vedtatt nedlagt, men det kom til meget god nytte nå i en beredskapsituasjon. Både personalet på Aker og Rikshospitalet som var på vei hjem etter dagvakt fikk oppringing en halvtime etter at bomben gikk av og jobbet ekstra hele helgen.

Ahus's sin forklaring på at det kom så få dit er altså at folk holdt seg hjemme. Det stemmer ikke. Og helseministeren stiller på Ahus om mandagen for å berømme ekstrainnsatsen. Det spørs vel om dette hadde gått såpass bra som det gjorde uten innsatsen fra Aker og Rikshospitalet. Men det er nok et eksempel på hvordan helseforetaksdirektørene bløffer naive poltikere.

- - -

(Romerikes Blad 27.07.2011)

SYKE BLE HJEMME

Romerikes Blad  -  27.07.2011 - Forfatter: Hanne Marie Jalborg,

Pasientene uteble fra akuttmottaket på Ahus i helga. Legene tror folk droppet å reise på sykehus på grunn av terrorangrepet.

Da det smalt i Oslo og på Utøya fredag ettermiddag, var Ahus i full beredskap: Ekstra kirurger og ansatte ble tilkalt, sju operasjonsteam sto klare, garasjen ble omgjort til operasjonssal, og alle pasienter på akuttmottaket ble flyttet til andre deler av sykehuset for å gi plass til skadde fra Regjeringskvartalet og Utøya.

ANSVAR FOR ÉN MILLION
De skadde i terrorangrepet kom imidlertid ikke til Ahus. Oslo Universitetssykehus hadde kapasitet nok. Mens Oslo Universitetssykehus jobbet på spreng for å redde de skadde etter terrorangrepet, fikk Ahus ansvar for alle andre pasienter fra Oslo som trengte øyeblikkelig hjelp innen gastrokirurgi og ortopedi. Innenfor disse to fagområdene fikk plutselig Ahus én million potensielle pasienter - dobbelt så mange som normalt.

HOLDT SEG HJEMME
Ahus trodde på forhånd de ville få 30 pasienter ekstra i døgnet og økt pågang på akuttmottaket. Det skjedde aldri.

-Overraskende få pasienter kom, sier kirurg Sheraz Yaqub.

Det kom ikke flere pasienter enn på en vanlig helg, til tross for at sykehuset hadde ansvar for alle fra Oslo. Søndag kveld hadde bare to pasienter kommet fra hovedstaden. Legene tror folk forsto at sykehusene var i full beredskap. Folk som ikke var alvorlig syke, lot dermed være å dra på sykehus, tror de.

-Folk med gallesmerter og forstoppelse holdt seg hjemme. De ville nok ikke belaste sykehuset mer. Flere sa de ville komme tilbake til uka, sier Yaqub.

KUNNE FÅTT PROBLEMER
Fredag lå 149 pasienter på akuttmottaket på Ahus. Det gikk ikke ut over pasientsikkerheten at alle disse måtte flyttes til andre deler av sykehuset på grunn av terrorangrepet, ifølge fungerende katastrofesjef Ståle Myhrvold. Men han tror sykehuset kunne ha fått problemer om flere hadde blitt skadd i angrepene og måtte fraktes til Ahus.

-Det ville blitt vanskelig å få tak i ambulanser. Det var ikke flere å oppdrive, sier Myhrvold.

De ansvarlige for sikkerheten ved sykehuset mener også pårørende ville fått problemer med å finne fram på grunn av dårlig skilting ved sykehuset.

TROR FOLK KOMMER NÅ
Bemanningen ved Ahus er nå på normalt nivå igjen. Sykehuset har ikke lenger ansvar for Oslo-pasienter innenfor ortopedi, men skal ta imot gastropasientene fra hovedstaden fram til fredag.

Sykehuset skal denne uka gjennomføre operasjoner som ble utsatt på grunn av terrorangrepet. I tillegg tror Myhrvold at folk som droppet legebesøket i helga, vil komme nå.

-Da må vi nok øke bemanningen igjen, sier han.

- - -

VIKTIG Å HA GOD KAPASITET

Romerikes Blad  -  27.07.2011  - Forfatter: Hanne Marie Jalborg

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen besøkte mandag Ahus for å få en orientering om hvordan sykehuset taklet beredskapssituasjonen.

Hun brukte anledningen til å berømme innsatsen til de sykehusansatte. Flere ansatte som ikke var på jobb, skal ha kommet til sykehuset uoppfordret for å hjelpe til.

-Det som skjedde på fredag, har rammet hele nasjonen. Men det er godt å se at vi ikke er lammet, og at institusjoner som sykehusene fungerer når det virkelig gjelder, sier hun.

Forrige uke skrev Romerikes Blad om kapasiteten på Ahus. Ahus var dimensjonert for en befolkning på 450.000. I dag er befolkningen som sykehuset har ansvar for, allerede 460.000. Allerede er akuttmottaket, psykiatrisk avdeling og kontorer for små.

-Sykehuset må vurdere hva de skal gjøre med situasjonen. Det er viktig at et sykehus har god kapasitet, sier hun.

I årets fire første måneder lå i gjennomsnitt 18 pasienter på gangen hver dag.

-Jeg vet at Ahus har jobbet hardt for å få pasientene inn på rom. Dette er noe de må jobbe videre med, sier hun.
.
.
.
.

 

AHUS INNRØMMER NÅ AT DET FOR LITE OG VIL HA NYBYGG

Aker sykehus' venner har i lengre tid hevdet at Ahus ikke har plass til alle de nye pasientene de fikk fra siste årsskifte. Helse Sør-Øst forsikret at dette skulle gå bra og helseministeren valgte å høre på direktørene.

Nå viser det seg at det verken er plass nok eller ansatte nok.

De vil derfor nå bygge nytt i dyre dommer, presis som vi i Aker Sykehus' venner forutsa. Men de fortsetter å bløffe. Nå påstår de at Ahus er dimensjonert for 450.000 innbyggere, det er feil. Det er i flg. revidert forprosjekt av 28.05.2003 dimensjonert for 340.000. Follo skulle nemlig være på Aker. For Aker skulle ikke legges ned. Aker skulle betjene Bjerke og Follo. Derfor tok man ut 30.000 kvm. av byggeprogrammet på Ahus. Det var dette reviderte forprosjektet som lå til grunn for stortingets vedtak 10.12.2003.

27.11.2008 vedtok Bjarne Haakon Hanssen i et foretaksmøte likevel å presse inn Follo og gamblet på at man ved å kutte liggetiden og overføre mest mulig til dagbehandling ville få til kabalen. Man planlegger med åpne øyne med for små marginer. Denne gamblingen slo feil og det ble korridorsenger i stedet.

I stedet for å bygge nytt i dyre dommer både på Ahus og på Ullevål, kunne man - hvis prestisjen ikke var i veien - heller beholde Aker som i stor grad har nyoppussede avdelinger og er i langt bedre byggteknisk stand enn Ullevål, om man skal tro Multiconsults rapport av 16.02.2010. Spesielt i lys av at befolkningsprognosene antyder en befolkningsøkning i Stor-Oslo på 400.000 nye innbyggere i 2030. Dette har vært tydelig lenge for den som vil se,  det er bare bløff at befolkningsprognosene plutselig har økt nå i den senere tid. Til info for Ahus har SSB fem ulike vekstalternativer, de bør ikke bare lese det som er mest gunstig for dem selv.

Siri Hatlen anslo kostnadene ved å legge ned Aker og bygge nytt på Ullevål og på Rikshospitalet til 17 milliarder. Det fikk hun ikke og sa fusjoenen var umulig - og trakk seg.

Det er ingen skam å snu, kjære helseminister. La Aker leve!

- - -

Befolkningsveksten på Romerike:

Planlegger gigantutvidelse 2008: Bygget for en befolkning på 450.000.
I dag: Befolkningen er 460.000
2020: Befolkningen passerer trolig 540.000

Romerikes Blad  -  22.07.2011  av Hanne Marie Jalborg

Tre år etter at Ahus sto ferdig, er Norges mest moderne sykehus allerede for lite. Daglig ligger 18 pasienter på gangen. Nå planlegges gigantutvidelse.

40.000 underskrifter i Groruddalen støtter
kravet om å bevare Aker sykehus

Lørenskog

Ahus har per i dag ansvaret for 460.000 potensielle pasienter. Det er 10.000 flere enn sykehuset ble dimensjonert for.

- Sykehuset er fullt slik vi driver nå, sier utbyggingsdirektør Øyvind Ruud ved Nye Ahus. I årets fire første måneder lå i gjennomsnitt 18 pasienter på gangen hver eneste dag. I tillegg plasseres flere pasienter på rommene enn de er beregnet for.

GALE PROGNOSER
- Befolkningen har økt raskere enn vi antok. Vi forholdt oss til Statistisk sentralbyrås framskrivninger, men befolkningen har økt mer enn prognosene tilsa, sier Ruud.

Og vi skal øke mye mer: I 2020 vil det trolig være 80.000 flere personer i sykehusets nedslagsfelt. Ved nyttår tok Ahus over ansvaret for 160.000 personer i Follo og Alna i Oslo. Administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir vil ikke kommentere planene som ble lagt før sykehuset ble bygget, men erkjenner at sykehuset mangler arealer. Blant annet har overføringen av pasienter fra Follo og Alna lagt stort press på akuttmottaket.
- Mottaket er for lite per i dag. Antallet pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, er blitt større enn vi forventet, sier hun.

VIL UTVIDE
Under tre år etter at Ahus sto ferdig, planlegger sykehuset å utvide. I sykehusets økonomiske langtidsplan fram mot 2016 står det at sykehuset har behov for å investere til sammen én milliard i bygging og utvidelser. De foreløpige planene inkluderer nytt psykiatribygg og utvidelse av akuttmottaket og legevakten, i tillegg til nytt parkeringshus.

Ahus ønsker at det nye psykiatribygget skal bygges ved Ahus i Lørenskog. Inntil videre leier sykehuset lokaler i Oslo av Oslo universitetssykehus.
- Innenfor psykisk helsevern og rus er arealet for lite for dagens pasientgrunnlag, sier Gunnlaugsdottir. Ifølge Ahus-direktøren er det blitt så mange ansatte på sykehuset at de også må bygge flere kontorer. Både Gunnlaugsdottir og utbyggingsdirektør Øyvind Ruud mener imidlertid at sykehuset kan utnytte dagens arealer bedre, og at driften kan bli mer effektiv. Blant annet er ikke pasienthotellet utnyttet fullt ut.

BYGGET MINDRE
Opprinnelig foreslo sykehusledelsen, arkitekten og byggherren å bygge et sykehus som var vesentlig større enn dagens sykehus - på omtrent 160.000 kvadratmeter. Forslaget fikk støtte av daværende Helse Øst. Men Helsedepartementet og daværende helseminister Dagfinn Høybråten sendte forslaget i retur med beskjed om å kutte kostnader. I 2003 ble det reviderte forslaget, som var godkjent både av departementet og Stortinget, vedtatt av styret i Helse Øst. Resultatet var et langt mindre bygg, på 137.000 kvadratmeter.

- Hvis vi hadde bedt om et større areal, tror jeg ikke vi hadde fått et nytt sykehus, sier Ruud.

FORTSATT PÅ GANGEN
I dag har Ahus 812 senger. Før Ahus ble bygget, garanterte daværende direktør Erik Kreyberg Normann at ingen pasienter skulle ligge på gangen. Korridorene ble bevisst ikke tilrettelagt for korridorpasienter. Det er blant annet ikke mulig å dempe lyset. Lovnadene til Kreyberg Normann ble brutt kort tid etter at det nye sykehuset åpnet.

Bare fra årsskiftet til utgangen av april tilbrakte pasienter til sammen over 2.100 døgn på gangen.
- Det er ikke bra. Men vi har 57 senger som ikke er utnyttet ennå, i Ski, på Stensby og ved intensivavdelingen, sier Gunnlaugsdottir.
- Hvis disse sengene blir brukt, vil det da ikke være korridorpasienter lenger?
- Vi skal jobbe hardt for ikke å ha korridorpasienter. Men jeg kan ikke love noe. Det vil alltid kunne forekomme, sier hun.

TILLITSVALGT: -SPRENGT KAPASITET

Tillitsvalgt for legene ved Ahus, Aage Karsten Huseby, synes det er trist at sykehuset ikke ble bygget større. – Sykehuset er ikke stort nok. Kapasiteten er sprengt allerede, sier Aage Karsten Huseby. Han sitter i en gruppe som skal se på hvordan sykehuset bør utnytte dagens sengeplasser.

– Vi mangler sengeplasser. For pasientene er en korridorplass det dårligste de kan få. I gangene er det stor aktivitet og trangt. Enten må vi bygge nytt eller få flere senger. Han synes det er synd at sykehuset ikke ble bygget større. – Det var sørgelig at det ikke skjedde. Da hadde vi nok hatt plass til alle i dag.
.
.

AHUS - KRISE FOR PASIENTENE

Romerikes Blad  -  16.07.2011   - av Tom Staahle, nestleder i Akershus Frp

Fra demonstrasjonstoget 01.05.2010

16.000 LOVBRUDD I ÅR
Det er de siste ukene kommet stadig nye avsløringer om forholdene ved Ahus, et lokal- og sentralsykehus som skal levere helsetjenester til 500.000 mennesker i vår region. Et av sykehusets fremste målsetninger er å fremstå som et at de mest pasientfokuserte i Europa, kjennetegnet av service, kvalitet og god behandling i nært samarbeid med primærhelsetjenesten. Avansert teknologi skal bidra til økt pasientsikkerhet og frigjøre tid til direkte pasientarbeid. Gode målsetninger, men med alle bekymringsmeldingene om driften ved Ahus tyder på at bildet er et helt annet.

Gjentatte brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven har nå resultert i at Arbeidstilsynet har politianmeldt Ahus. Så langt i år har sykehuset brutt arbeidsmiljøloven over 16.000 ganger fordi det blant annet er mangel på leger og sykepleiere. Bare denne sommeren er det over 2.000 vakter sykehuset ikke klarer å dekke inn. Presset på de ansatte er stort, og det blir neppe mindre.
Pasientombudet i Akershus bekymret for uforsvarlige utskrivinger av pasienter, etter flere telefoner fra pårørende som opplever at Ahus ikke gir tilfredsstillende pleie og omsorg til pårørende.

STORT SAMFUNNSPROBLEM
Kort oppsummert fremstår situasjonen ved Ahus som en krise for pasientene - og det er ikke bare et problem for dem, men et stort samfunnsproblem. Ahus er også et sykehus der det ikke skulle finnes korridorpasienter, likevel har sykehuset gjentatte ganger hatt korridorpasienter. Denne situasjon er verken god for pasienten eller for de ansatte som er på jobb og skal ta hånd om pasientene.

Problemene ved Ahus er mange, og de er ikke akseptable. Da er det bare så trist å registrere at Helse Sør-Øst slipper billig unna fordi landets helseminister ikke er på banen og tar ansvar for å rydde opp.

FOR TIDLIG UTSKRIVING
Ahus har et meget stort ansvar for å sikre liv og helse for innbyggerne i deres ansvarsområde. De har også en viktig rolle for kommunene som skal ta imot pasienter som har blitt behandlet ved Ahus. Når Ahus skriver ut pasienter som nesten ikke er ferdigbehandlet engang, vil dette påføre kommunene som tar imot pasientene et større arbeidspress. Det stiller større krav til kompetanse hos kommunene, belastningen på kommunale sykepleiere etc. øker. Kort oppsummert er det på mange måter slik at Ahus flytter pasientbehandlingen ut av sykehuset og legger den over på hjemkommunen til pasienten. Dette er både utfordrende og til tide uforsvarlig pasientbehandling.

Det øverste ansvaret for krisen på Ahus tilligger helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen fra Ap. Problemet er at ministeren er handlingslammet og totalt fraværende i debatten om situasjonen ved norske sykehus. Det er sterkt kritikkverdig. Hun har et politisk ansvar for å sikre at pasientene og ansatte ved Ahus ivaretas, og at de drøye 500.000 som er avhengig av Ahus, kan føle en trygghet når de har behov for helsetjenester. Den tryggheten er ikke der i dag og det er en situasjon vår region ikke kan akseptere. FrP krever derfor at helseministerne nå tar nødvendige grep for å bedre situasjonen ved Ahus umiddelbart ellers bør hun finne seg noe annet å gjøre.
..
.

"JEG VILLE VÆRT BEKYMRET OM JEG VAR ELDRE NÅ", SIER BYRÅD SYLVI LISTHAUG (FRP)

Man legger ned et av landets best drevne sykehus, Aker, og skaper fullstendig kaos på Ahus, sier Sylvi Listhaug (Frp). Vi trenger øyeblikkelig stans av nedleggingen av Aker, sier Bjørnar Moxnes (Rødt).

Dagsavisen  - 16.07.2011 av Ellen Synnove Viseth

.
ELDRE PÅ SYKEHUS: - Det er en varslet katastrofe på vei i Oslo-området som særlig vil ramme de eldre. Terskelen for å få sykehusbehandling vil øke, sier eldrebyråd Sylvi Listhaug (Frp).

Sylvi Listhaug
(Foto: Creative Commons/
FrpMedia)

Når samhandlingsreformen trer i kraft ved nyttår, vil kommunene måtte betale 20 prosent av hva det koster å ha en innbygger på sykehus. Det har ikke kommunen råd til, mener eldrebyråd i Oslo Sylvi Listhaug. Hun tror det blir høyere terskel for å komme på sykehus i framtida.

- Det er en varslet katastrofe på vei i Oslo-området. Problemet er at reformen ikke er finansiert. Vi mangler 90 millioner for å dekke de ekstra kostnadene.

Jeg er enig med geriaterne som sier at den eldre befolkningen vil lide under det som nå skal skje, sier Listhaug.

- KAN IKKE TRYLLE

I Dagsavisen torsdag advarte overlege Torgeir Bruun Wyller ved geriatrisk avdeling på Oslo Universitetssykehus om at samhandlingsreformen vil ta liv.

Han tror kommunene vil unngå å sende folk på sykehus og at mange eldre dermed ikke vil få skikkelig diagnose.

Han får støtte av overlege Ingvild Saltvedt ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

- Jeg hadde vært bekymret om jeg var eldre nå, sier eldrebyråd Listhaug.

- Jeg trodde du ringte for å berolige oss om at kommunen selvfølgelig skal sende alle som trenger det på sykehus..?

- Det er klart at når kommunen mangler 90 millioner kroner, kan heller ikke vi trylle. Det blir lagt et langt større press på kommunene, og jeg deler frykten når det gjelder henvisninger.

Terskelen for å få sykehusbehandling vil øke for den eldre befolkningen. Det er ikke uten grunn at geriatere roper varsku.

Dette er aldersdiskriminering, mener Listhaug.

Hun peker på at utskrivingspraksisen er allerede blitt mer aggressiv.

- Folk blir utskrevet tidligere fra sykehusene, og liggetida har særlig gått ned for de eldre. Det er en kostnadsoverveltning fra stat til kommune som det ikke blir kompensert for.

FRYKTER LIV GÅR TAPT

Som Dagsavisen skrev i går, ble kjempesykehuset Ahus bygget uten en egen geriatrisk avdeling. Listhaug sier at selv om det er nedgang i eldrebefolkningen nå, vil det snu i 2020.

- Fra 2025 får vi en voldsom økning i antall personer over 80 år.

Oslo har også en stor andel innvandrere, som vi vet at har mer behov for helsehjelp.

De har for eksempel mer diabetes. Bystyret har bevilget penger til Aker som samhandlingsarena, men i framtida ville vi hatt behov for Aker som sykehus i tillegg til Ahus. Nå bygger man ned Aker før vi rekker å bygge opp det kommunale apparatet, sier Listhaug.

Hun sier at byrådet i Oslo har forsøkt å advare helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) om dette i mange år.

- Man legger ned et av landets best drevne sykehus, Aker, og skaper fullstendig kaos på Ahus. Akuttjenestene er sprengt, mens man har et tipp topp akuttmottak på Aker som ikke blir brukt. Det eneste Strøm-Erichsen sier, er at hun har full kontroll. Det har hun ikke! Jeg frykter at liv vil gå tapt når man legger ned Aker, sier Listhaug.

Hun er ikke i tvil om at samhandlingsreformen egentlig er en sparereform.

- Det er greit at man skal hjelpe folk på lavest mulig nivå, men slik man legger det opp nå, vil økonomien styre.

RØDT OG FRP ENIGE

I Oslo har det vært tverrpolitisk motstand mot nedleggingen av Aker. Sentrale Ap-folk som Marit Nybakk og Jan Bøhler har demonstrert side om side med Frps ordførerkandidat Carl I. Hagen. Også ytterpunktene Frp og Rødt er på linje i denne saken.

- Medieoppslagene viser at Aker sykehus må brukes for å avhjelpe Ahus.

Vi trenger øyeblikkelig stans av nedleggingen av Aker og full utredning av konsekvensene. Selv om Helse Sør-Øst ikke snakker om det, er geriatrien på Aker fortsatt i sving. Nå må vi få til en oppbemanning, mener Rødts førstekandidat, Bjørnar Moxnes.

Bjørnar Moxnes
(Foto: Creative Commons/
Ingar Steinholt)

Han sier at Aker er spesialisert på geriatri og medisin, mens Ahus har en kjempekapasitet på operasjon, men ingen geriatri ennå.

- Jeg tror ikke fagfolkene varsler uten grunn. Som Ap-statsråd burde Strøm-Erichsen lytte til de ansatte på sykehusene. De er nærmest pasientene og kjenner situasjonen, mens helsebyråkratene ser seg blinde på økonomiske kalkyler, hevder Moxnes.

TRENGER IKKE HELSE SØR-ØST

Klassekampen  -  08.07.2011  

Stortingsrepresentant for Buskerud og finanspolitisk talsmann i Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen er bekymret over sykehussituasjonen i hjemfylket.
- Det er veldig vanskelig for meg som stortingsrepresentant og finanspolitisk talsmann for Senterpartiet å se på at Helse Sør-Øst og statsråden ikke tar affære. Her må det komme en ny politisk beskjed for å skape ro, sier stortingsrepresentanten, som frykter for framtida til lokalsykehusene i fylket.

- Folk ønsker lokalsykehus, mens sterke krefter i Ap ønsker sentralisering. Alle skjønner at det må skje endringer, men det må skje med den forutsetningen at vi skal ha lokalsykehus, ikke forsterkete sykehjem, sier Lundteigen.

Han mener de regionale helseforetakene bør fjernes.

- Jeg ser ikke behovet for Helse Sør-Øst i framtida. De regionale helseforetakene er et unødvendig kompliserende ledd i styringsstrukturen, og helseforetakene bør legges direkte under statsråden, sier Lundteigen, som etterlyser mer politisk styring av sykehusene.

Per Olaf Lundetigen (Sp)
(Foto: Senterpartiet)

- Ringerike sykehus var inntil for få år siden regnet blant Norges beste. Da var sykehuset eid av Buskerud fylkeskommune, og dersom folk på Ringerike var misfornøyde ble det en viktig politisk sak i lokalvalgene. Slik fikk man sykehusdriften på rett kjøl igjen. Denne muligheten er ikke der nå, avslutter stortingsrepresentanten.

REVURDÉR REORGANISERINGEN!

Kronikk i Dagsavisen  08.07.2011  av sentertillitsvalgte ved Senter for psykisk helse barn og ungdom, Oslo Universitetssykehus:

HELSE SØR-ØST:
Undertegnede tillitsvalgte kan opplyse helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen om at flere behandlingstilbud allerede er blitt merkbart påvirket av reorganiseringen.

For tida pågår den omstridte sammenslåingsprosessen av Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Aker sykehus og Ullevål universitetssykehus. Prosessen omfatter også omleggingen av helseforetakenes opptaksområde. I praksis blir deler av de områder som tidligere geografisk hørte inn under Oslo universitetssykehus, nå overført til Vestre Viken og A-hus helseforetak. Kombinasjonen av omlegging av opptaksområder, reorganisering og sammenslåing innebærer radikale inngrep i sykehusenes behandlingstilbud.

En tredje utfordring for Oslo universitetssykehus er Helse Sør-Østs nylige vedtak av ny inntektsmodell. Modellen innebærer at ressurser flyttes ut av Oslo og til andre helseforetak i regionen.

Dette gjør at klinikkens budsjett vil bli redusert med 140 millioner kroner i løpet av to-tre år. Hvis dette vedtaket blir stående, vil det medføre at tilbudet innen psykisk helsevern i Oslo vil bli ytterligere sterkt redusert.

Konsekvensene av prosessen har media formidlet med spesielt søkelys på somatikken. Gang på gang har vi hørt helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og adm. dir for Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, forsikre offentligheten om at denne prosessen naturligvis ikke skal gå ut over pasientene, og at det heller ikke så langt har skjedd. Undertegnede tillitsvalgte kan opplyse at flere behandlingstilbud allerede er blitt merkbart påvirket av reorganiseringen, og dette vil på sikt bli mye verre. Spesielt vil reorganiseringen på sikt innebære et redusert behandlingstilbud for de mest hjelpetrengende pasienter og deres familier.

La oss komme med noen konkrete eksempler:

På grunn av det reduserte opptaksområdet har man bestemt å redusere utgifter av dag- og døgnbehandling med 30-40 prosent. Dette innebærer at velfungerende behandlingsmiljøer for barn og ungdom med alvorlige psykiske lidelser reduseres og slås sammen. Behandlingsmiljøer med spesielle kompetanseområder oppløses, slik at det i framtida ikke blir mulig å tilby like tilpasset behandling til alle pasientgrupper som tidligere. Kunnskap bæres oppe av mennesker. Når fagmiljøer splittes opp, vannes kompetansen ut. Det tar lang tid å bygge opp kompetanse på nytt når erfarne fagfolk som bærer denne kunnskapen, blir borte. Dette får negative konsekvenser for pasientbehandlingen.

Denne utvanningen begynner så smått å finne sted.

Det er politisk korrekt å mene at effektiv behandling må foregå poliklinisk eller ambulant. Dette er søte toner i ørene på politikere når man tenker på kostnadene ved døgnbehandling. Det har over mange år skjedd en nedbygging av institusjonsplasser. De aller fleste barn og ungdom innen psykisk helsevern behandles i dag poliklinisk eller ambulant, og har god nytte av dette. Men for de dårligste av disse viser dette seg noen ganger ikke å være nok. Det er derfor viktig å beholde døgnavdelinger til denne gruppen. For disse har situasjonen ofte vært svært alvorlig lenge. Barna/ungdommene som trenger disse tilbudene, er ikke mange. Men de som trenger innleggelse, trenger det ofte fort og til tider over lengre tid. Det er derfor alvorlig når dette tilbudet reduseres betydelig.

Uansett reduksjonen i opptaksområdet, forsvinner ikke barn og ungdom med dette behovet fra Oslo. Med tanke på befolkningstilveksten, som man ikke tar i betraktning i reorganiseringsprosessen, er det mer enn sannsynlig at behovet for disse behandlingsplassene vil øke betraktelig i forhold til det som nå blir tilbudet.

Dette velger man å se bort ifra. Man velger kortsiktig sparing, i stedet for å sikre denne utsatte pasientgruppen trygg behandling også i framtida.

Det er felles for somatikken og psykisk helsevern at pasienter med kompliserte og sjeldne tilstander trenger spesiell ekspertise. Fagfolk må se tilstrekkelig mange pasienter med tilstanden det gjelder, for å bli dyktige nok på å behandle disse. Når de geografiske opptaksområdene reduseres, blir de små spisskompetansemiljøene nedlagt.

En slik pasientgruppe er ungdom med psykose. Psykoseproblematikk, herunder tilstander innen schizofrenispekteret og bipolare lidelser, er relativt sjeldne tilstander hos barn og ungdommer. Det er internasjonalt og nasjonalt et satsingsområde å oppdage psykoser på et tidlig stadium og tilby behandling. Dette er tilstander som kan utvikle seg til livsvarige lidelser hvis ikke man tidlig griper inn med adekvat behandling. Nedlegging av psykoseavdelingen for ungdom/sammenslåing av denne avdeling med andre avdelinger er derfor å gå motsatt vei. Disse ungdommene har spesielle behov for skjerming, tilrettelegging og særlig tilpasset oppfølging på alle nivåer. Slik behandling krever spisskompetanse og gode rutiner. Kuttene knyttet til reomleggingen av opptaksområdene innebærer at det ikke lenger er økonomi til å opprettholde en egen psykoseavdeling for disse ungdommene.

At det spesialiserte behandlingstilbudet til de dårligste av pasientene innen psykisk helsevern for ungdom på den måten utvannes, er alvorlig for pasientene og deres familier, og et samfunnsmessig tap.

De tillitsvalgte har blitt trukket inn i prosessen. Vi er blitt bedt om innspill og har kommet med disse. Og vi ønsker å understreke at vi hele veien har hatt dialog med senterledelsen og øvrig ledelse ved sykehuset. Vi er ikke i tvil om at ledelsen ønsker å gjøre denne prosessen minst mulig smertefull.

Ledelsen har imidlertid blitt pålagt en oppgave som det ikke er mulig å gjennomføre uten betraktelige konsekvenser.

Så derfor vil vi si til Helse Sør-Øst og helse- og omsorgsministeren:

Omorganiseringen har allerede fått konsekvenser for behandlingstilbudet til pasientene, og disse vil bli større i framtida. Vi oppfordrer derfor til at man i stedet for å insistere på en virkelighetsbeskrivelse som er feilaktig og usannferdig, bruker energien på å revurdere deler av reorganiseringsprosjektet, slik at de verste konsekvensene for pasientene kan unngås.

Sentertillitsvalgte ved Senter for psykisk helse barn og ungdom, Oslo Universitetssykehus:anna M. szulc, norsk Psykologforening Ketil Klem, norsk legeforening, overlegene geir Helge roaas, norsk legeforening, yngre leger Øystein sørnes, norsk sykepleierforbund Brita Østvold, Fo gro rønning, Fagforbundet aud lindvåg, tidligere tillitsvalgt, norsk Psykologforening

Bildetekst:
 - Tillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus oppfordrer Helse Sør-Øst og helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen til å revurdere deler av reorganiseringsprosjektet.

© Dagsavisen

DE SVAKESTE MERKER KUTTENE NÅ

Dagsavisen  -  08.07.2011  -  Side: 6-7  - Alicia Ryberg .
.

SYKEHUSSTRID: Omstillinger vil ikke ramme pasientene, lover sykehusledelse og helsemyndigheter. De svakeste er allerede rammet, sier tillitsvalgte som jobber med sterkt psykisk syke barn og unge.
.
Tillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus har lenge advart om oppsplitting av fagmiljøer, kutt i ansatte og sammenslåing av avdelinger. Sykehussammenslåingen er så vidt i gang, men de mest hjelpetrengende pasientene blir allerede berørt. Behandlingsteam med møysommelig opparbeidet og sammensatt kompetanse er allerede ved å bli tappet og er sterkt preget av ustabiliteten, mener tillitsvalgte.
.


FAGLIG UTVANNING

På barneavdelingen forventes en halvering i antall ansatte og behandlingsplasser.

Gro B. Rønning, barnevernspedagog og sentertillitsvalgt i Fagforbundet forteller at de forestående kuttene skaper stor usikkerhet både for ansatte og pasienter.

- Hva skal vi si til pasientene og foreldrene deres? At de kanskje ikke vil få samme hjelp etter ferien? I dag har vi en vaktordning i helgene med to miljøterapeuter som kan rykke ut 24 timer i døgnet. Det ser ut til at den opphører fra høsten av. Det betyr at for alvorlig syke barn som trenger hjelp en gang mellom fredag kl. 16 og mandag kl. 08, så står foreldrene helt alene, sier Rønning.

- Vi har allerede sett bemanningskutt.

Noen har sluttet, og ingen nye er ansatt fordi situasjonen er så usikker.

Slik det ser ut nå, vil seks psykologstillinger på to avdelinger reduseres til to psykologstillinger på én sammenslått avdeling, sier Anna Szulc, psykologspesialist og sentertillitsvalgt i psykologforeningen.

TRENGER SKJERMING

En konsekvens av sykehussammenslåingen er at mange pasienter nå sokner til andre sykehus enn Oslo Universitetssykehus.

Redusert pasientgrunnlag gir reduserte ressurser.

Resultatet er at unge mennesker i Oslo med schizofreni og bipolare lidelser mister sin spesialavdeling.

- Når avdelingene slås sammen til én generalist-døgnavdeling risikerer disse pasientene å havne sammen med pasienter som har forskjellig problematikk og kan være mer eller mindre utagerende. Forskning viser at psykotiske pasienter får best behandling i et miljø som er særlig tilrettelagt for dem med tanke på skjerming og minimum av emosjonell stress. For denne pasientgruppen er det spesielt viktig at det faglige argumentet veie tyngre enn de økonomiske, sier Szulc.

NEPPE GODTATT

At man ikke har råd til et tilbud til spesielle grupper, ville neppe blitt godtatt i somatikken, mener de tillitsvalgte.

- Dette er noen av de dårligste pasientene. De er ikke så mange, men de er blant de mest kostbare å behandle, og rammes sterkest når det skal spares penger. Helsemyndighetene sier at «alle skal få et tilbud», men får de et reelt tilbud når det nåværende erstattes med helt annet innhold? spør Szulc, - «Pasienter skal få behandling nærmest mulig hjemmet», sier de, men noen pasienter trenger noe helt annet.

De trenger kanskje et behandlingsteam med spesialkompetanse som bare finnes noen få steder. Jeg synes dette er en bagatelliserende holdning til pasienter som faktisk trenger spisskompetanse, sier sosionom og sentertillitsvalgt Brita Østvold.

- FAGLIG UENIGHET

Konstituert leder ved senteret Ellen Hagemo er derimot sikker på at Oslos unge psykosepasienter får et faglig forsvarlig tilbud også til høsten.

- De tillitsvalgte sier det har vært usikkerhet, og det har det vært. Men rammebeskrivelsen for det framtidige tilbudet er på plass, og det arbeides med å konkretisere hvordan det blir i praksis. De tillitsvalgte mener endringene vil føre til at denne gruppen ikke ivaretas, men der er vi altså faglig uenige, sier Hagemo.

RETTFERDIGHETSSPØRSMÅL Politisk rådgiver i helse- og omsorgsdepartementet Tord Dale påpeker at ressursene ikke forsvinner fra helsevesenet, men flyttes med pasientene. Han mener sykehusene Oslo i lengre tid har fått mer enn sykehus i andre regioner, også når man tar i betraktning ekstrabevilgninger til spesielle storbyutfordringer.

Omfordelingen er et spørsmål om rettferdighet, at også andre regioner kan styrke sitt tilbud, sier han.

Dale er ikke bekymret på Oslos unge psykosepasienters vegne.

- Vi har fått forsikringer fra Helse Sør-Øst om at endringer ikke skal gå ut over tilbudet til pasientene. De faglige vurderingene i de enkelte tilfeller får Oslo Universitetssykehus svare på.

- Dere vil heller lytte til dem enn de som jobber med pasientene?

- Vi hører også på tillitsvalgte, men vi får ulike tilbakemeldinger. Det må være gode faglige vurderinger som ligger til grunn.

- Men de tillitsvalgte er da fagfolk?

- Men som sagt er det gode faglige vurderinger som må ligge til grunn, og vi har fått forsikringer om at dette ikke skal gå ut over pasientene.

.
«Hva skal vi si til pasientene og foreldrene deres? At de kanskje ikke vil få samme hjelp etter ferien?"

Gro B. Rønning, tillitsvalgt ved barneavdelingen
.

«Omstillingen skal ikke ramme pasientene."

Helseminister anne-grete Strøm-erichsen til nTB 10. juni
.

«Pasientene har all grunn til å føle seg trygge.»

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til Aftenposten 8. juni
.
.
«Drivkraften for endringene er at tilbudet til pasientene skal bli best mulig."

Adm.dir. i Helse Sør-Øst Bente Mikkelsen i DN 4. mars
.

«Vi kommer aldri til å innføre tiltak som går på bekostning av trygg og sikker pasientbehandling.»

Daværende direktør ved OUS, Siri Hatlen, til Aftenposten 15. april.

Hatlen trakk seg senere på grunn av kuttene som ble vedtatt.

KAN FORSVINNE

■ Senter for psykisk helse, barn og unge er en del av Oslo universitetssykehus. Senteret har dagtilbud for pasienter mellom 6 og 12 år, døgntilbud for de mellom 9 og 14 år, og ungdomsavdeling for pasienter mellom 13 og 18 år. Senteret har også familiebehandling for familier med barn fra 0-18 år og egne utredningsavdelinger.

■ foreløpig ser det ut til at døgnbehandlingsplasser halveres, familiebehandlingstilbudet reduseres og ungdomsavdelinger slås sammen. Antall plasser ved den tilknyttede behandlingsskolen blir også halvert.

SLAKTER STOLTENBERGS KREFTGARANTI

Radiumhospitalet sliter med sopp, råte, vannlekkasjer, ingen ventilasjon og plassmangel. Per Arne Olsen (FrP) reagerer kraftig.

- Hvordan skal man kunne kurere kreft under slike forhold? spør FrPs nestleder.

Slår alarm

Han peker på at det ikke er lenge siden det ble avdekket at Norges fremste kreftsykehus, Radiumhospitalet, sliter med en uholdbar situasjon.

- Arbeidstilsynet slår alarm. Men viktigere er det at disse alvorlige manglende som Radiumhospitalet sliter med, gjør det umulig å oppfylle statsminister Jens Stoltenbergs løfte om kreftgaranti på 20 dager. Den er rett og slett uten verdi, fastslår Olsen.

Kvantitet viktigst

Han minner om at Fremskrittspartiet en rekke ganger har etterlyst flere midler til et nytt bygg ved Norges ledende kreftsykehus. Videre påpeker han at Stoltenberg ikke bevilger mer penger til et kriserammet norsk helsevesen, ei heller rettigheter til pasienter som opplever at fristen brytes.

- Stoltenberg prater så flott om såkalt effektivitet og hvordan det skal løse kreftgarantien, men her er det tydelig at kvantitet går langt foran kvalitet i det rødgrønne helsevesenet, sier Olsen hoderystende.

Rødgrønn motstand

At Fremskrittspartiet i en årrekke har forslått økte bevilgninger til helseforetakene og en 48-timers garanti for diagnostisering av kreft, feies i følge Olsen under teppet av regjeringen.

- Danmark praktiserer allerede en slik løsning. Men når FrP foreslo det tilsvarende, da stemte de rødgrønne imot forslaget i Stortinget.

Garanti

Fremskrittspartiets andre nestleder finner det svært underlig at Stoltenberg kun tenker på kreft hvert fjerde år når det er valg.

- En tidsfristgaranti fra regjeringen er null verdt fordi den ikke er juridisk bindende. Dette mener også Kreftforeningen som oppfatter forsalget som useriøst, og ber helseministeren forklare hva pasientene skal gjøre når de venter lenger enn hva som er lovet fra Stoltenberg, sier Olsen.

Olsen opplyser at FrP krever at det innføres juridisk bindende rett til behandling innen 20 dager slik at pasientene gis rett til behandling – en rett som skal gjelde enten det er i utlandet eller ved et privat sykehus.

Per Arne Olsen
(Foto: frp.no)

Publisert på Frps nettsider 07.07.2011

Se: http://www.frp.no/Slakter+Stoltenbergs+kreftgaranti.d25-TMdzM48.ips
.
.
.

STATUS AKER SYKEHUS

Av Ann Karin Osode, 06.07.2011

Avdelinger som skal flyttes eller er stengt på Aker:

- Infeksjonsposten- nyåpnet(2009) med svært avansert teknologisk utstyr- Stengt og flyttet til Ullevål i 2010

- Ortopedisk avdeling- flyttes til Ullevål i slutten av august- I dag avlaster Aker både Ullevål og Ahus med ortopediske pasienter.

- Gastrokirurgisk avdeling - nyåpnet i 2008, flytting av den akutte delen starter i løpet av september- deretter gradvis til Ullevål- alt skal være flyttet over innen 2012.

- Akuttmottaket planlegges stengt i sommer- all akutthjelp skal tas i mot på Ullevål som fra før har sprengt kapasitet og i tillegg så er postene innover på sykehuset i svært dårlig forfatning med for liten plass og dårlig bemanning ( jmf rapport arb.tilsynet)



Aker sykehus' venner demonstrerer mot makta

på styremøtet i OUS  23.06.2011. (Foto: Robert S. Eik / VG)

- Karkirurgien, samlet fagmiljø på Aker- planlegges å flytte gradvis ut fra Aker til Riksen.

Splitter fagmiljøet. Flytting starter høsten/ vinteren 2011.

Hele avdelingen skal være flyttet i løpet av 2012.

- Urologisk avdeling- Nye og funksjonelle lokaler- planlegges å flyttes gradvis ut fra Aker. Konkrete planer foreligger ikke, men man vurderer å flytte den akutte delen først.

-Fire nye operasjonsstuer skal stenges i løpet av 2011 og ersatttes med 1-2 nye operasjonstuer på Ullevål som ikke er påbegynt ennå, men som skal inngå i det nye akuttmottaket på Ullevål som planlegges og vil stå ferdig i 2013? - Vil bruke 1 operasjonsstue til dagkirurgi på Aker.
.
Min kommentar:
Det er ikke så lenge siden all karkirugi og urologi ble besluttet samlet på Aker. Derfor ble det ombygging, oppussing og innkjøp av nytt utstyr. Og nå skal alt sammen sammen vekk.
.
2004: Fødeavdelingen avviklet

2004: Nytt opptaksområde  > Lokalsykehus for Follo-regionen

2006: All urologi fra Ullevål til Aker (for 600 000 innbyggere)

2007, mai: All karkirurgi fra Ullevål til Aker

Se. http://old.aus.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=770&I=5819&mids=166a197

Se også VGs artikkel http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10096276

Ivar Christensen

POLITISK HELSEKAOS

Dagens Næringsliv 02.07.2011. Forfatter: SIV JENSEN

Kaoset ved sykehusene i Oslo må føre til at sammenslåingen stoppes på ubestemt tid. Pasientenes sikkerhet må alltid komme først. Det norske helsevesenet er, og skal være, under kontinuerlig endring.
Forandring til det bedre må skje uten at pasientene rammes underveis. Det er dessverre mye som tyder på at prosessene nå går foran pasientene. Da er formålet med endring borte.

Fremtidens helsevesen må skapes gjennom et målrettet og langsiktig arbeid. Løsningen ligger ikke i å skape nye rapporteringssystemer, opprettelse av nye direktørstillinger og økt byråkrati. Vi må begynne med det viktigste. Nedleggelse av de byråkratiske regionale helseforetakene, samt sørge for at legene i langt større grad bruker sin tid og kompetanse på pasientbehandling fremfor papirarbeid. Vi må legge til rette for økte investeringer i medisinsk utstyr og vedlikehold av bygningsmasse. I tillegg må det satses på de høyspesialiserte kompetansemiljøene som blant annet eksisterer ved Ullevål, Radiumhospitalet, Haukeland og St. Olavs Hospital.

Alle disse forholdene bør implementeres i en årlig sykehusproposisjon, for å sikre forutsigbarhet og langsiktighet for helsesektoren. Det vil også sikre en god økonomistyring. Jeg vil på nytt ta initiativ til dette når Stortinget samles til høsten.



Prosessen har vært styrt av
økonomiske motiver, sier Siv Jensen.

Det som nå skjer i Oslo, står til stryk. Hovedstadsprosessen er ute av kontroll. Det begynte med en forhastet nedleggelse av Aker. Det forplantet seg videre til Ahus, som på ingen måte er dimensjonert for den overgangen som ble gjennomført 1. januar. Det fortsatte med de kaotiske tilstandene ved Oslo universitetssykehus. Dette viser at prosessen har vært styrt av økonomiske motiver, og ikke et ønske om en dynamisk og fremtidsrettet sykehussektor.

Det offentlige har åpenbart mye å lære av norsk næringsliv om fusjoner, sammenslåinger og strukturendringer. Alle private aktører vet at prosesser av den størrelsesorden som foregår ved oslosykehusene krever økt ressursbruk i en periode. Deretter kan man innkassere gevinster gjennom et mer effektivt og dynamisk helsetilbud for innbyggerne og pasientene. I tillegg krever en slik prosess god ledelse, og involvering av fagmiljøene og de ansatte. Den politiske ledelsen i hovedstadsprosessen har vært fraværende.

Strukturendringer i sykehussektoren er nødvendige. Men de betinger at vi har en visjon for hvordan helsevesenet skal se ut i fremtiden. Noe slikt er vanskelig å spore i dagens omorganiseringer.

Jeg mener nedleggelse av de regionale helseforetakene er nødvendig for å kunne tenke langsiktig og helhetlig utvikling av norske sykehus.

Den andre store reformen som pågår i norsk helsevesen, er samhandlingsreformen. Hasteinnføringen er dessverre dårlig nytt for norske pasienter og innbyggere. Reformen skal tappe sykehusene for fem milliarder kroner, i en tid hvor det står 270.000 mennesker i sykehuskø. I tillegg viser tall fra Kommunenes sentralforbund at kommunenes nye oppgaver er underfinansierte. Det betyr at kommunene enten må levere et dårligere helsetilbud, eller kutte i skole, barnehage og eldreomsorg.

Samhandlingsreformen har dessverre potensial til å bli en mørkere historie enn Nav-reformen. Det sier i grunnen nok.

Jeg mener kommunene må gis tid til å bygge opp nødvendig kapasitet og kompetanse, før man eventuelt overfører nye oppgaver. Det er en forutsetning for at en slik reform skal lykkes. Derfor vil jeg fortsatt kjempe for utsettelse av samhandlingsreformen. Det handler om pasientenes beste.

Det trengs en time-out i de pågående prosessene som foregår i helsevesenet. Det gjelder både endringene i sykehussektoren og hasteinnføringen av samhandlingsreformen i kommunene. Vi må gi prosessene pusterom, slik at man kan gjennomføre fremtidsrettede endringer til det beste for pasienter og innbyggere.

Regjeringens målsetning med de pågående helseprosessene er åpenbart å spare penger. Det er en god målsetning, dersom innsparingene hadde handlet om mindre helsebyråkrati og et mer effektivt helse- og omsorgsvesen. Sannheten er imidlertid at regjeringens panikkinnføring av reformer og endringer, fører til at penger spares på bekostning av pasientene. Det bør ikke norske pasienter akseptere. Det er et alvorlig varsku til ansvarlige politikere når de som er satt til å gjennomføre innsparingene trekker seg.

I valget mellom å stole på Siri Hatlen eller Anne-Grete Strøm-Erichsen, er ikke jeg i tvil om hvem jeg lytter til.


© Dagens Næringsliv

SYKEHUS I LØSE LUFTA



(Bilde: Paramount pictures)

Dersom luftfartsmyndighetene skulle foreslå å bygge om fire velbrukte Boeing-maskiner til ett kjempestort passasjerfly, ville nok fagfolk flest riste på hodet.

Dersom de i tillegg ønsket at de fire maskinene skulle være i lufta også under ombyggingen, ville trolig også lekfolk trekke på smilebåndet.

Vel, dette er på mange måter situasjonen ved Oslo Universitetssykehus i dag.

Peter Major, Overlege.
Dagbladet 04.07.2011 – side 52