torsdag 7. februar 2013

AKER SYKEHUS OG AKERSELVA - TROFASTE SLITERE

Aker sykehus er litt som Akerselva. Oskar Braaten har en fortelling om den trofaste sliter Akerselva som ingen synger hyllestsanger om og som ingen skriver dikt til. Den som bare jobber traust og pålitelig og stille - dag ut og dag inn.

Alt var ikke bedre før, men nå er det verre enn verst.

Det er et tankekors at det i 1973 var ansatt folk på Ullevål og andre sykehus med den offisielle stillingsbetegnelsen "krisehjelp". Etter noen år ble det for pinlig, så da ble den endret til "avdelingsassistent". For krisen var jo en permanent tilstand og da er det språklig feil å kalle det krise.

Korridorsenger er ikke noe nytt i dag, men den store forskjellen er at bemanningen den gang var veldig mye større. Dyrt, men til gjengjeld var sykefraværet lavere og man kunne orke å stå i full stilling til ordinær pensjonsalder.

Korridorsengene kom etter hvert som man fikk ambisjoner om pasientrom med en, to eller tre senger. Før hadde man seksmannsrom og tyvemannssaler. Det er noe med ambisjonsnivået. Særlig på Ahus. Man klarer ofte ikke å skaffe korridorpasienter og de som henvises til gymsaler, treningsrom, kontorer og andre nødplasseringer verken sykesignal, lamper, skjøteledninger, skjermbrett, noen ganger heller ikke mat eller drikke. Og ikke er det stikkontakter nok heller, så mobilen går tom. Og da kan du ikke ringe hjem og be dem ringe sykehuset og be en pleier komme til sengen din. Hvis pleieren har tid.

Dessuten har McKinsey funnet ut at problemet med korridorsenger kan løses ved å bygge korridorene bevisst så trange at det blir vanskeligheter. Det er et tankekors å studere prosjekteringsbeskrivelsen til anbudet for byggingen av Ahus. Rart brannvesenet godtar blokkerte rømningsveier. Hvis de godtar det. Jeg tror kanskje de ikke godtar det. Det er i tilfelle en underlig fortolkning av brannloven. Tipper de også lar seg snakke rundt av Ahusledelsen.

Det var ikke bare gloria før heller. Det er mange eksempler på sløsing og rot og ineffektivitet. Jeg husker godt visse forhold på Ullevål. Så en skjerping var velkommen. Men nå har det gått for langt den andre veien. Rart det ikke går an å velge den gylne middelvei?

Og det er absurd at det er Aker som ble nedlagt. Aker som hadde så gode faglige resultater, som nesten aldri hadde reinnleggelser pga. for tidlig utskriving, som hadde lav turnover, lavt sykefravær. godt arbeidsmiljø, som aldri hadde rekrutteringsproblemer, som var i Europa-eliten på enkelte fagfelt og TV-overførte operasjoner til universitetssykehus i andre land. Og som gikk med overskudd og kunne finansiere oppussing og nytt topp utstyr ved sitt overskudd.

Aker - som både pasienter, pårørende og ansatte var stolte av og hadde kjær. Aker som gjorde jobben sin traust og solid og pålitelig. Dag og natt i år etter år.

Men som kom i skyggen av blålys og traumer og helikoptre og styr, på Ullevål.

Hvorfor kunne ikke Aker få lov å fortsette å gjøre den gode jobben sin? Nå må enkefru Hansen ligge på Ullevål eller Ahus og vente og faste og faste og vente. For det kommer alltid inn et nytt blålystraume og da må den "trivielle" låerhalsoperasjonen til fru Hansen utsettes. Igjen. Og igjen.

Aker stilte som vanlig stille og beskjedent opp 22.7. og tok de ordinære akuttinnleggelsene Ullevål eg. skulle tatt, slik at Ullevål kunne ta seg av dem fra Utøya. Hvem tror du takket dem for det? Ingen! Strøm-Erichsen dro til Ahus med blomster i hånda og pressen i hæla. Til Ahus! Dit ingen kom! Og i avisene sto det at Ahus hadde klart styrkeprøven, men at det kom uventet få pasienter. Ahus-ledelsen hadde en teori om at det kom av at folk tok ansvar og holdt seg hjemme (sic!)

Og i Oslo passet helseforetaksledelsen på å si at det var OUS (Oslo universitetssykehus) som hadde klart brasene. Ikke Ullevål, mind you, men OUS. Og Aker hører til OUS, så det var eg. ikke løgn heller. Men i neste setning het det "Ullevål" her og "Ullevål" der. Så det var passe misvisende. informasjon. Men det er jo også et mønster i. Og det var til Ullevål Stoltenberg kom - og dessuten kongen. Så det var takka til sliterne på Aker.

Husker godt den fredagsettermiddagen. Flere i min familie var ansatt der - den gang – og måtte gjøre vendereis og jobbe intenst hele helgen- Da var det enda godt at bestemor og bestefar kunne være barnevakt. For sykehusbarnehager trengs ikke lenger. Så mye for beredskapen.

Nei, de Aker-ansatte fikk seg attraktive jobber andre steder. Og da mener jeg ikke på Ahus. Jeg sa attraktive jobber! Diakonhjemmet, Lovisenberg, Aleris,Volvat, Glittre, Feiring - og til nød Rikshospitalet. Støre kan jo ta seg en tur til Diakonhjemmet eller Lovisenberg, om han vil se hvordan et sykehus skal drives. Før kunne han ha kommet til Aker, men nå har de i flere år gjort sitt beste for å ødelegge det.

Nå er helseforetakene blitt redde for at Bent Høie skal overta som minister om 20 uker fra i dag, og kommer med skrekkpropaganda om at alle fagfolkene deres vil rømme over til det private. Til det er å si at de heller kan skjerpe seg, de offentlige sykehusene, og begynne å behandle sine ansatte skikkelig.

Med en mørkeblå arbeidsgiverforening som Spekter – som Arbeiderpartiet – av alle! - velger å holde seg med – er det som å komme til himmelrik å begynne på et privat sykehus. Spekter har en direktør som er en regelrett provokasjon mot alle hardt arbeidende sykepleiere i dette land. Det er en stor skam og en regelrett skandale at Ap lar Spekter ture frem, som de gjør. Men, OK - da slutter man – og går over til private sykehus. Det var synd, men slik forgår verdens herlighet.

- - -

Aker sykehus er litt som Akerselva. Oskar Braaten har en fortelling om den trofaste sliter Akerselva som ingen synger hyllestsanger om og som ingen skriver dikt til. Den som bare jobber traust og pålitelig og stille - dag ut og dag inn.

"London har Themsen, Paris har Seinen, Berlin har Spree — og Oslo har Akerselva.

Du kjære Akerselva! Du er ikke av dem man dikter lyriske vers til! Det sitter ingen poet og drømmer ved breddene dine! Aldri har noen våget å påstå at du seiler av sted «rolig og majestetisk. Ennå har ingen sjel kommet på en slik vending som at du «kaster dig kåt og vill utover stupene i skinnende fosser».

De aner ikke det, ser du, at du har likeså mange fosser som mange av disse romantiske filleelvene oppi dalene! De har aldri stått på Beierbrua de, ser du, og sett dig i hvit skumsprøit. Har aldri ofret en tanke på hvordan du ser ut når du seiler ut fra mor di, «den fagre Maridal», ren og frisk som en ungjente!

Det er bare ett av ansiktene dine de kjenner. De har bare sett dig når du trøtt og tung og seig driver ut i fjorden, grønn og rød og blå efter farveriet på «Hjula» og de andre fabrikkene, stinn av søle og gurme fra kloakkene.

Og så drar de på akslene og sier æsj! Sier æsj til dig, kanskje den nyttigste og mest arbeidsomme elva i hele Norge!

Den mest arbeidsomme!"


Les hele Oskar Braatens fortelling om Akerselva: http://www.ivarmedia.as/AkerselvaOskarBraatenSoekbar.pdf

Riktignok finnes det revyviser om Akerselva, men hyllestsanger er det dårlig med. Revyvisene gjør gjerne narr av elva pga. lukt og skitt. Og det er nettopp Oskar Braatens poeng i fortellingen:  Nedvurderingen av den trofaste sliter.






Sånn går det med den som varsler eller protesterer. Og dette var fagforeningslederen i
LO/Fagforbundet. Hva risikerer da ikke en vanlig ansatt på gølvet? 
Det er en fryktkultur i Helse Sør-Øst. Bare spør legeforeningen!


























.
.
.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar