SYKEHUSSTRID: Omstillinger vil ikke ramme pasientene, lover sykehusledelse og helsemyndigheter. De svakeste er allerede rammet, sier tillitsvalgte som jobber med sterkt psykisk syke barn og unge.
.
Tillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus har lenge advart om oppsplitting av fagmiljøer, kutt i ansatte og sammenslåing av avdelinger. Sykehussammenslåingen er så vidt i gang, men de mest hjelpetrengende pasientene blir allerede berørt. Behandlingsteam med møysommelig opparbeidet og sammensatt kompetanse er allerede ved å bli tappet og er sterkt preget av ustabiliteten, mener tillitsvalgte.
.
FAGLIG UTVANNING
På barneavdelingen forventes en halvering i antall ansatte og behandlingsplasser.
Gro B. Rønning, barnevernspedagog og sentertillitsvalgt i Fagforbundet forteller at de forestående kuttene skaper stor usikkerhet både for ansatte og pasienter.
- Hva skal vi si til pasientene og foreldrene deres? At de kanskje ikke vil få samme hjelp etter ferien? I dag har vi en vaktordning i helgene med to miljøterapeuter som kan rykke ut 24 timer i døgnet. Det ser ut til at den opphører fra høsten av. Det betyr at for alvorlig syke barn som trenger hjelp en gang mellom fredag kl. 16 og mandag kl. 08, så står foreldrene helt alene, sier Rønning.
- Vi har allerede sett bemanningskutt.
Noen har sluttet, og ingen nye er ansatt fordi situasjonen er så usikker.
Slik det ser ut nå, vil seks psykologstillinger på to avdelinger reduseres til to psykologstillinger på én sammenslått avdeling, sier Anna Szulc, psykologspesialist og sentertillitsvalgt i psykologforeningen.
TRENGER SKJERMING
En konsekvens av sykehussammenslåingen er at mange pasienter nå sokner til andre sykehus enn Oslo Universitetssykehus.
Redusert pasientgrunnlag gir reduserte ressurser.
Resultatet er at unge mennesker i Oslo med schizofreni og bipolare lidelser mister sin spesialavdeling.
- Når avdelingene slås sammen til én generalist-døgnavdeling risikerer disse pasientene å havne sammen med pasienter som har forskjellig problematikk og kan være mer eller mindre utagerende. Forskning viser at psykotiske pasienter får best behandling i et miljø som er særlig tilrettelagt for dem med tanke på skjerming og minimum av emosjonell stress. For denne pasientgruppen er det spesielt viktig at det faglige argumentet veie tyngre enn de økonomiske, sier Szulc.
NEPPE GODTATT
At man ikke har råd til et tilbud til spesielle grupper, ville neppe blitt godtatt i somatikken, mener de tillitsvalgte.
- Dette er noen av de dårligste pasientene. De er ikke så mange, men de er blant de mest kostbare å behandle, og rammes sterkest når det skal spares penger. Helsemyndighetene sier at «alle skal få et tilbud», men får de et reelt tilbud når det nåværende erstattes med helt annet innhold? spør Szulc, - «Pasienter skal få behandling nærmest mulig hjemmet», sier de, men noen pasienter trenger noe helt annet.
De trenger kanskje et behandlingsteam med spesialkompetanse som bare finnes noen få steder. Jeg synes dette er en bagatelliserende holdning til pasienter som faktisk trenger spisskompetanse, sier sosionom og sentertillitsvalgt Brita Østvold.
- FAGLIG UENIGHET
Konstituert leder ved senteret Ellen Hagemo er derimot sikker på at Oslos unge psykosepasienter får et faglig forsvarlig tilbud også til høsten.
- De tillitsvalgte sier det har vært usikkerhet, og det har det vært. Men rammebeskrivelsen for det framtidige tilbudet er på plass, og det arbeides med å konkretisere hvordan det blir i praksis. De tillitsvalgte mener endringene vil føre til at denne gruppen ikke ivaretas, men der er vi altså faglig uenige, sier Hagemo.
RETTFERDIGHETSSPØRSMÅL Politisk rådgiver i helse- og omsorgsdepartementet Tord Dale påpeker at ressursene ikke forsvinner fra helsevesenet, men flyttes med pasientene. Han mener sykehusene Oslo i lengre tid har fått mer enn sykehus i andre regioner, også når man tar i betraktning ekstrabevilgninger til spesielle storbyutfordringer.
Omfordelingen er et spørsmål om rettferdighet, at også andre regioner kan styrke sitt tilbud, sier han.
Dale er ikke bekymret på Oslos unge psykosepasienters vegne.
- Vi har fått forsikringer fra Helse Sør-Øst om at endringer ikke skal gå ut over tilbudet til pasientene. De faglige vurderingene i de enkelte tilfeller får Oslo Universitetssykehus svare på.
- Dere vil heller lytte til dem enn de som jobber med pasientene?
- Vi hører også på tillitsvalgte, men vi får ulike tilbakemeldinger. Det må være gode faglige vurderinger som ligger til grunn.
- Men de tillitsvalgte er da fagfolk?
- Men som sagt er det gode faglige vurderinger som må ligge til grunn, og vi har fått forsikringer om at dette ikke skal gå ut over pasientene.
.
«Hva skal vi si til pasientene og foreldrene deres? At de kanskje ikke vil få samme hjelp etter ferien?"
Gro B. Rønning, tillitsvalgt ved barneavdelingen
.
«Omstillingen skal ikke ramme pasientene."
Helseminister anne-grete Strøm-erichsen til nTB 10. juni
.
«Pasientene har all grunn til å føle seg trygge.»
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til Aftenposten 8. juni
.
.
«Drivkraften for endringene er at tilbudet til pasientene skal bli best mulig."
Adm.dir. i Helse Sør-Øst Bente Mikkelsen i DN 4. mars
.
«Vi kommer aldri til å innføre tiltak som går på bekostning av trygg og sikker pasientbehandling.»
Daværende direktør ved OUS, Siri Hatlen, til Aftenposten 15. april.
Hatlen trakk seg senere på grunn av kuttene som ble vedtatt.
KAN FORSVINNE
■ Senter for psykisk helse, barn og unge er en del av Oslo universitetssykehus. Senteret har dagtilbud for pasienter mellom 6 og 12 år, døgntilbud for de mellom 9 og 14 år, og ungdomsavdeling for pasienter mellom 13 og 18 år. Senteret har også familiebehandling for familier med barn fra 0-18 år og egne utredningsavdelinger.
■ foreløpig ser det ut til at døgnbehandlingsplasser halveres, familiebehandlingstilbudet reduseres og ungdomsavdelinger slås sammen. Antall plasser ved den tilknyttede behandlingsskolen blir også halvert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar