torsdag 7. februar 2013

AKER SYKEHUS OG AKERSELVA - TROFASTE SLITERE

Aker sykehus er litt som Akerselva. Oskar Braaten har en fortelling om den trofaste sliter Akerselva som ingen synger hyllestsanger om og som ingen skriver dikt til. Den som bare jobber traust og pålitelig og stille - dag ut og dag inn.

Alt var ikke bedre før, men nå er det verre enn verst.

Det er et tankekors at det i 1973 var ansatt folk på Ullevål og andre sykehus med den offisielle stillingsbetegnelsen "krisehjelp". Etter noen år ble det for pinlig, så da ble den endret til "avdelingsassistent". For krisen var jo en permanent tilstand og da er det språklig feil å kalle det krise.

Korridorsenger er ikke noe nytt i dag, men den store forskjellen er at bemanningen den gang var veldig mye større. Dyrt, men til gjengjeld var sykefraværet lavere og man kunne orke å stå i full stilling til ordinær pensjonsalder.

Korridorsengene kom etter hvert som man fikk ambisjoner om pasientrom med en, to eller tre senger. Før hadde man seksmannsrom og tyvemannssaler. Det er noe med ambisjonsnivået. Særlig på Ahus. Man klarer ofte ikke å skaffe korridorpasienter og de som henvises til gymsaler, treningsrom, kontorer og andre nødplasseringer verken sykesignal, lamper, skjøteledninger, skjermbrett, noen ganger heller ikke mat eller drikke. Og ikke er det stikkontakter nok heller, så mobilen går tom. Og da kan du ikke ringe hjem og be dem ringe sykehuset og be en pleier komme til sengen din. Hvis pleieren har tid.

Dessuten har McKinsey funnet ut at problemet med korridorsenger kan løses ved å bygge korridorene bevisst så trange at det blir vanskeligheter. Det er et tankekors å studere prosjekteringsbeskrivelsen til anbudet for byggingen av Ahus. Rart brannvesenet godtar blokkerte rømningsveier. Hvis de godtar det. Jeg tror kanskje de ikke godtar det. Det er i tilfelle en underlig fortolkning av brannloven. Tipper de også lar seg snakke rundt av Ahusledelsen.

Det var ikke bare gloria før heller. Det er mange eksempler på sløsing og rot og ineffektivitet. Jeg husker godt visse forhold på Ullevål. Så en skjerping var velkommen. Men nå har det gått for langt den andre veien. Rart det ikke går an å velge den gylne middelvei?

Og det er absurd at det er Aker som ble nedlagt. Aker som hadde så gode faglige resultater, som nesten aldri hadde reinnleggelser pga. for tidlig utskriving, som hadde lav turnover, lavt sykefravær. godt arbeidsmiljø, som aldri hadde rekrutteringsproblemer, som var i Europa-eliten på enkelte fagfelt og TV-overførte operasjoner til universitetssykehus i andre land. Og som gikk med overskudd og kunne finansiere oppussing og nytt topp utstyr ved sitt overskudd.

Aker - som både pasienter, pårørende og ansatte var stolte av og hadde kjær. Aker som gjorde jobben sin traust og solid og pålitelig. Dag og natt i år etter år.

Men som kom i skyggen av blålys og traumer og helikoptre og styr, på Ullevål.

Hvorfor kunne ikke Aker få lov å fortsette å gjøre den gode jobben sin? Nå må enkefru Hansen ligge på Ullevål eller Ahus og vente og faste og faste og vente. For det kommer alltid inn et nytt blålystraume og da må den "trivielle" låerhalsoperasjonen til fru Hansen utsettes. Igjen. Og igjen.

Aker stilte som vanlig stille og beskjedent opp 22.7. og tok de ordinære akuttinnleggelsene Ullevål eg. skulle tatt, slik at Ullevål kunne ta seg av dem fra Utøya. Hvem tror du takket dem for det? Ingen! Strøm-Erichsen dro til Ahus med blomster i hånda og pressen i hæla. Til Ahus! Dit ingen kom! Og i avisene sto det at Ahus hadde klart styrkeprøven, men at det kom uventet få pasienter. Ahus-ledelsen hadde en teori om at det kom av at folk tok ansvar og holdt seg hjemme (sic!)

Og i Oslo passet helseforetaksledelsen på å si at det var OUS (Oslo universitetssykehus) som hadde klart brasene. Ikke Ullevål, mind you, men OUS. Og Aker hører til OUS, så det var eg. ikke løgn heller. Men i neste setning het det "Ullevål" her og "Ullevål" der. Så det var passe misvisende. informasjon. Men det er jo også et mønster i. Og det var til Ullevål Stoltenberg kom - og dessuten kongen. Så det var takka til sliterne på Aker.

Husker godt den fredagsettermiddagen. Flere i min familie var ansatt der - den gang – og måtte gjøre vendereis og jobbe intenst hele helgen- Da var det enda godt at bestemor og bestefar kunne være barnevakt. For sykehusbarnehager trengs ikke lenger. Så mye for beredskapen.

Nei, de Aker-ansatte fikk seg attraktive jobber andre steder. Og da mener jeg ikke på Ahus. Jeg sa attraktive jobber! Diakonhjemmet, Lovisenberg, Aleris,Volvat, Glittre, Feiring - og til nød Rikshospitalet. Støre kan jo ta seg en tur til Diakonhjemmet eller Lovisenberg, om han vil se hvordan et sykehus skal drives. Før kunne han ha kommet til Aker, men nå har de i flere år gjort sitt beste for å ødelegge det.

Nå er helseforetakene blitt redde for at Bent Høie skal overta som minister om 20 uker fra i dag, og kommer med skrekkpropaganda om at alle fagfolkene deres vil rømme over til det private. Til det er å si at de heller kan skjerpe seg, de offentlige sykehusene, og begynne å behandle sine ansatte skikkelig.

Med en mørkeblå arbeidsgiverforening som Spekter – som Arbeiderpartiet – av alle! - velger å holde seg med – er det som å komme til himmelrik å begynne på et privat sykehus. Spekter har en direktør som er en regelrett provokasjon mot alle hardt arbeidende sykepleiere i dette land. Det er en stor skam og en regelrett skandale at Ap lar Spekter ture frem, som de gjør. Men, OK - da slutter man – og går over til private sykehus. Det var synd, men slik forgår verdens herlighet.

- - -

Aker sykehus er litt som Akerselva. Oskar Braaten har en fortelling om den trofaste sliter Akerselva som ingen synger hyllestsanger om og som ingen skriver dikt til. Den som bare jobber traust og pålitelig og stille - dag ut og dag inn.

"London har Themsen, Paris har Seinen, Berlin har Spree — og Oslo har Akerselva.

Du kjære Akerselva! Du er ikke av dem man dikter lyriske vers til! Det sitter ingen poet og drømmer ved breddene dine! Aldri har noen våget å påstå at du seiler av sted «rolig og majestetisk. Ennå har ingen sjel kommet på en slik vending som at du «kaster dig kåt og vill utover stupene i skinnende fosser».

De aner ikke det, ser du, at du har likeså mange fosser som mange av disse romantiske filleelvene oppi dalene! De har aldri stått på Beierbrua de, ser du, og sett dig i hvit skumsprøit. Har aldri ofret en tanke på hvordan du ser ut når du seiler ut fra mor di, «den fagre Maridal», ren og frisk som en ungjente!

Det er bare ett av ansiktene dine de kjenner. De har bare sett dig når du trøtt og tung og seig driver ut i fjorden, grønn og rød og blå efter farveriet på «Hjula» og de andre fabrikkene, stinn av søle og gurme fra kloakkene.

Og så drar de på akslene og sier æsj! Sier æsj til dig, kanskje den nyttigste og mest arbeidsomme elva i hele Norge!

Den mest arbeidsomme!"


Les hele Oskar Braatens fortelling om Akerselva: http://www.ivarmedia.as/AkerselvaOskarBraatenSoekbar.pdf

Riktignok finnes det revyviser om Akerselva, men hyllestsanger er det dårlig med. Revyvisene gjør gjerne narr av elva pga. lukt og skitt. Og det er nettopp Oskar Braatens poeng i fortellingen:  Nedvurderingen av den trofaste sliter.






Sånn går det med den som varsler eller protesterer. Og dette var fagforeningslederen i
LO/Fagforbundet. Hva risikerer da ikke en vanlig ansatt på gølvet? 
Det er en fryktkultur i Helse Sør-Øst. Bare spør legeforeningen!


























.
.
.

onsdag 6. februar 2013

SYKEHUSET SOM NEKTER Å DØ

SOM så ofte før: Aker sykehus bra, Ahus dårlig.

”Fortsatt varierende tall for overlevelse ved norske sykehus.”

Publisert av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten den 04.02.2013: Overlevelse uansett innleggelsesårsak:

Fem sykehus har signifikant høyere overlevelse enn gjennomsnittet: Aker, Bærum, Haraldsplass, Lovisenberg og Ålesund. Hoftebrudd: Ingen sykehus har signifikant høyere overlevelse enn gjennomsnittet. To sykehus har signifikant lavere overlevelse enn gjennomsnittet: Ahus og Gjøvik.

Som så ofte før: Aker bra, Ahus dårlig. ENDA DE HAR GJORT SITT YTTERSTE FOR Å ØDELEGGE AKER I DE SISTE ÅRENE. Ullevål er dessverre merket av presset og har blitt dårligere. Lovisenberg og Diakonhjemmet er bra – som alltid.

http://www.kunnskapssenteret.no/Nyheter/Fortsatt+varierende+tall+for+overlevelse+ved+norske+sykehus.17458.cms

Det er leit for de stakkars ansatte på Ahus som jobber livet av seg for en utakknemlig arbeidsgiver. Ahus har nå 140.000 flere innbyggere i sitt pasientgrunnlag enn det er dimensjonert for. Follo skulle ikke dit. Follo skulle være på Aker som ikke skulle nedlegges. Helt til de ombestemte seg. De måtte bare pusse opp Aker først. Så nå står mye der tomt. Men ikke alt. Og det er ingen skam å snu. Ta en titt nedenfor - på prosjekteringsgrunnlaget for Ahus som Stortinget la til grunn for sitt vedtak 10.12.2003. Ahus’ byggeprogram ble redusert med 30.000 kvm. bl.a fordi Follo ikke skulle dit. Ikke rart det er plassproblemer.
-
Ahus-ledelsen har fjernet lenkene nedenfor - de sleipingene:

Revidert forprosjekt for Ahus av 28.05.2003, se side 11.
http://www.ahus.no/stream_file.asp?iEntityId=13377

Hovedfunksjonsprogram  for Ahus (versjon  4) av  10.07.2003, se side 11 og 21..
http://www.ahus.no/stream_file.asp?iEntityId=13378
Legg for øvrig merke til øverst på side 23, at man i prognosene viser til fotnoter, men fotnotene er IKKE tatt med – slik at det er vanskelig å etterprøve saksbehandlingen.

Men denne har de ikke klart å fjerne:
Her kan man lese flg.: ”Det foreliggende forprosjektet er dimensjonert for å være lokal- og sentralsykehus for ca. 340 000 innbyggere... Arealet er redusert med ca 30 000 kvm brutto i forhold til forprosjektet fra 2002.” Follo skulle være på Aker. Ahus fikk senere overført Follo likevel og har i dag 480.000 innbyggere som pasientgrunnlag. Derfor er det plassproblemer.
Quod erat demonstrandum.













”Det var en god grunn til at ledelsen i landets største regionale helseforetak brukte veldig kort tid på prosessen med å legge ned Aker sykehus og overføre pasientene til Ahus. De visste at de ville få så mye motstand fra alle hold, at en langvarig beslutningsprosess ville være risikabel.” De gamblet på at velgerne på Oslo Øst skulle akseptere et fait accompli. Men der tok de feil.

FORANKRINGENS PRIS - Ukeavisen Ledelse 01.02.2013

Moderne ledere understreker alltid at viktige beslutninger må forankres hos de ansatte. I sykehuspolitikken er det mange eksempler på at forsøk på forankring har endt med veto, og at ingenting skjer.
Det er lett å latterliggjøre Jonas Gahr Støres timelange «tale til sykehusene» denne uken. Ordene var mange, mye var kjent fra før, og det som var nytt viste seg å være langt fra virkeliggjørelse. Ønsket om at det skal bli lengre åpningstider på sykehusenes poliklinikker kan eksempelvis ikke bli en realitet før det er gjennomført forhandlinger med de ansattes organisasjoner - tidligst etter høstens valg.

Et alternativ til latterliggjøring er å ta helseministerens intensjon om tydelig ledelse på alvor. Hans forgjengere i statsrådsstolen har bare uttalt seg offentlig om sykehusstyringen i noen relativt få og avgrensede stortingsdebatter. Den formelle styringen har, med noen få unntak, skjedd via byråkrater i formelle prosesser. Det må åpenbart være en fordel at de byråkratiske prosessene nå suppleres av at den øverste politiske leder tenker høyt om hvordan de formelle styringssignalene skal oppfattes.

Toppledere generelt blir til og med unnskyldt for at de bruker en del floskler, dersom de innimellom de flotte ordene gir uttrykk for ekte engasjement og vilje til å lede organisasjonen. Det gjør helt sikkert godt for titusener av ansatte at Jonas Gahr Støre minner både dem og omgivelsene om at det gjøres mye bra arbeid i sykehussektoren. En krystallklar beskjed om at omstilling skal bli regelen - ikke unntakene - for norske sykehus, er også grei å få. Han viser at han vil noe, og når han attpåtil understreker at omstilling skal være «gjennomtenkt, forankret og godt planlagt», høres det både fornuftig og dynamisk ut.

Men hvordan skal man oppfatte de neste setningene i Gahr Støres tale: «Omstillinger som ikke er gjennomgått, diskutert og forankret hos de ansatte, er motbakke. Det har vært for mange
slike.»? Her refser han i hvert fall ledelsen i Helse Sør-Øst, og den avgåtte leder Bente Mikkelsen, men antageligvis også en del ledere i andre helseforetak der ulike sammenslåings- og lokaliseringstiltak har skapt masse frustrasjon og misnøye.

I ettertid virker refsen betimelig. Alle ser nå at den store omstillingsprosessen i Osloregionen ikke har vært spesielt godt gjennomført. Men hvordan så det ut da reformprosessen ble startet? Det var en god grunn til at ledelsen i landets største regionale helseforetak brukte veldig kort tid på prosessen med å legge ned Aker sykehus og overføre pasientene til Ahus. De visste at de ville få så mye motstand fra alle hold, at en langvarig beslutningsprosess ville være risikabel. De visste også at mange av deres politiske oppdragsgivere kanskje ikke ville ha ryggrad til å stå fast på sin opprinnelige beslutning om flytting og nedlegging, dersom det i lang tid var rom for omkamper.

Sikker kunnskap har jeg ikke, men det er sannsynlig at både byråkrater og politikere i helsedepartementet var meget fornøyd med at ledelsen i Helse Sør-Øst viste handlekraft. Den motbakken som både departementet og helseforetaket gikk inn var antagelig kalkulert. Alternativet, om man hadde diskutert og forankret, hadde kanskje vært at motbakken ble for bratt.

Dette vet vi fordi politikere og sykehussjefer i mange tiår forgjeves har forsøkt å reformere strukturen på Oslo-sykehusene. Selv den handlekraftige helseminister Tore Tønne resignerte: Da helseforetakene ble laget, ble Rikshospitalet og Ullevål sykehus lagt i hver sin sykehusregion, fordi man ga opp forsøkene på å få dem til å samarbeide bedre.

I sykehusene har forslag til endring alltid blitt møtt av uvanlig sterke motkrefter - noe som har ført til at prosessene er blitt uendelig lange, om de i det hele tatt har endt med noe resultat.

Dermed er det ikke sagt at manglende forankring er en nøkkel til suksess. Jonas Gahr Støre har selvfølgelig rett i at man på sykehusene, som på de fleste andre arbeidsplasser, får best resultater dersom alle trekker i samme retning. Der hvor det er uenighet, er det viktig å ta seg tid til å diskutere seg frem til løsninger som alle kan leve med.

Helseministeren gjorde selv i talen et poeng av at det i slike sammenhenger kan være godt å ha kunnskaper om diplomati og dialog. Det er imidlertid enda viktigere at eiere, ledere (fra topp til bunn) og fagforeninger tar sitt ansvar for endring på alvor.

Det innebærer at alle parter må anerkjenne eierens styringsrett - altså at helseministeren, som representant for oss skattebetalere, skal ha det siste ordet når det gjelder utvikling av sykehusene. Helseministerens ansvar ligger i at han skal lytte til innspill fra alle involverte, og at han skal strekke seg så langt som mulig for å finne kompromisser slik at alle får lyst til å gå i samme retning.

Så kan man spørre seg om sjefene i helseforetakene får lyst til å hjelpe statsråden når de får refs for å ha forankret litt for lite - i en situasjon der de følte at det var akkurat det de måtte. ●

«Ukeavisen Ledelse 01.02.2013 Side: 37 - Seksjon: Synspunkt
Forfatter: Aslak Bonde E-post: hoff@ikt-norge.no


© Ukeavisen Ledelse


.
.
.

.
.

DET LØNNER SEG Å VÆRE SNILL GUTT!

Tilfellet Knut Even Lindsjørn (SV) – DET LØNNER SEG Å VÆRE SNILL GUTT!

Takk for hjelpen fra makta: Lindsjørn blir ny direktør i Helse Sør-Øst:
http://www.helse-sorost.no/omoss/avdelinger/direktor-samhandling/Sider/enhet.aspx

18.02.2010: Bløffer videre: Lindsjørn gir inntrykk av at Stortinget vedtok å nedlegge Aker når det nye Ahus sto ferdig. Det er riktig at Alna, Stovner og Grorud skulle til Ahus. Men ikke Follo! Lindsjørn underslår det faktum at Stortinget ville at Follo skulle være på Aker sammen med Bjerke. ”Under statsbudsjettbehandlingen senhøstes 2003 gikk Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti sammen om følgende merknad: ”Disse partier legger til grunn at utbyggingen av Nye Ahus starter opp våren 2004 og at dette skjer med utgangspunkt i det forprosjektet som nå foreligger.” I forprosjektet går det fram at størstedelen av befolkningen i Groruddalen skal overføres til Ahus, nemlig de som bor på Furuset/Hellerud, Stovner og Grorud/Romsås (Alna, Stovner og Grorud, med ny bydelsinndeling). – Alt som er skjedd siden, er en logisk konsekvens av dette vedtaket som er stadfestet ved en rekke anledninger, sier Knut Even Lindsjørn.”
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7001078

15.01.2010:
Det skjer ting underveis og bløffingen setter inn: - En omkamp om opptaksområdene er fånyttes, sier Lindsjørn. Kritiserer Jan Bøhler og Sylvi Listhaug for å fortsette kampen for Aker. Hevder Stortinget flere ganger har stadfestet premissen for hva som skulle skje når Ahus sto ferdig. Dette kan ikke oppfattes annerledes enn slik: - Dessuten har Stortinget vedtatt at oslobydelene og Follo skulle til Ahus.
http://m.nrk.no/artikkel.jsp?art_id=1.6946786

01.09.1990: Tillitsvalgt i Bydel St. Hanshaugen-Ullevål:
En gang var han tillitsvalgt på gølvet. Ung og tilsynelatende radikal - for å gjøre politisk karriere? Stormet barrikadene og raste mot nedleggelsen av Aker.
http://www.bystyret.oslo.kommune.no/article.php?articleID=99703&categoryID=29067

20.06.2008: Slik snakket han - SVs gruppeleder i Oslo bystyre - før han fikk en direktørjobb i Helse Sør-Øst. Som Churchill sa: "Mine verste fiender er mine tidligere uttalelser."




.
.
.
De konservative ynder å si det slik: Den som ikke er radikal i sin ungdom har intet hjerte. Og den som ikke er konservativ når han kommer til skjells år og alder har ingen hjerne. Vår kommentar: Dessuten lønner det seg.
.
.-
.