onsdag 21. november 2012

HVOR MANGE PASIENTER ER DET RIMELIG Å OFRE?

Anne Grosvold intervjuer Mons Lie, Katrine Lofthus og Jonas Gahr Støre på Dagsnytt 18 den 16.11.2012:
Vedlegget er ordrett utskrift av Anne Grosvolds intervju med hjertekirurg Mons Lie, ass. direktør OUS Katrine Lofthus og nåværende helseminister Støre. Saken gjelder pasienten som ble vekket av narkose og overflyttet til Rikshospitalet. Der var det 6 dagers venting før han ble operert og så døde han 2. postoperative døgn.

Menge leger mener dette intervjuet er en studie i tåkeprat, - bortsett fra Mons Lies uttalelser. Det er verd å merke seg at verken ledelse eller helseminister sier noe om pasientrettigheter. Enhver inngripen i pågående behandling skal godkjennes av pasientene før tiltaket iverksettes. Enn videre: Ble pasienten spurt om han ville godkjenne risikoen ved to narkoser, og utsettelse av åpenbart livsviktig operasjon?
- - -

Mange mener at fusjonen av Oslo-sykehusene er mislykket. La Aker leve!

AG: Hvor mange pasienter er  det rimelig å ofre, - det spør tidligere leder for hjertekirurgene ved Ullevål sykehus i et harmdirrende brev til dagens klinikksjef. Bakgrunnen er historien til en hjertepasient  som ble vekket opp fra narkose på Ullevål sykehus for så å bli overført til Rikshospitalet hvor han måtte vente en uke på operasjon. Etter operasjonen døde han.  Mons Lie, det er du som har skrevet dette brevet. Du er tidligere direktør ved hjerte og lungesenteret ved Ullevål sykehus og kjenner  godt kirurgen som sto klar til å operere denne mandagen. Kan du  fortelle oss: Hva  var det som skjedde denne dagen?
Mons Lie:  Jeg fikk denne historien fortalt av opprørte  operasjonssykepleiere som hadde vært til stede da dette skjedde. Denne pasienten var to ganger tidligere operert av  denne kirurgen , Begge ganger vellykket operasjon. Han skulle nå ha en hjerteklaff implantert. Det er klart at tredje gangs operasjon er krevende. Denne kirurgen hadde forberedt seg meget nøye, blant annet diskutert  indikasjon og operasjonsstrategi med  avdelingsoverlegen. Han la frem operasjonen på morgenmøtet, der også avdelingsoverlegen var til stede. Dette var en mandag morgen.  Da han hadde vasket seg til operasjon  spurte hans assistent om han hadde sett den e-posten  som ble sendt til ham og noen andre kirurger kl 22.30 kvelden  i forveien, dvs søndag.  Det hadde han ikke, og fikk da beskjed om at  i den e-posten så var det reist tvil om denne type operasjoner skulle gjøres , dvs  denne type operasjon skulle ikke gjøres på Ullevål. Den var sendt fra  seksjonsoverlegen for  voksenkirurgi som selv var på Rikshospitalet. Operatøren ba da om å få se denne e-mailen. Den var da slik at han sa at «jeg må ha avdelingsoverlegens klargjøring  før jeg kan gå videre med denne operasjonen. Han fikk da operasjonssykepleier til å ringe opp , og sier «jeg føler meg helt kvalifisert og kompetent til å gjøre denne operasjonen. Har jeg din støtte?» Etter en viss betenkningstid  så sa  avdelingsoverlegen «Nei, - ta pasienten av bordet og vekk ham opp». Det som får meg til å gå ut det er  når direktøren for hjerte-kar-lungeklinikken går ut og sier at» pasienten  ble tatt av bordet fordi operasjonen ikke var godt nok planlagt, fordi man hadde pasientens ve og vel i tankene». Jeg skriver dette brevet  fordi jeg sier at dette kan han ikke mene.  Jeg er helt overbevist om  at denne kirurgen og hans team  var godt forberedt og velkvalifisert til  å utføre denne operasjonen.  Ingen meningsberettiget i Norge vil betvile det.
AG: Du har stilet brevet til klinikksjef Otto Smiseth og vi har selvfølgelig  invitert ham til å være med her i dag, - det hadde han ikke anledning til.  Men det hadde du, Katrin Lofthus. Du er viseadministrerende  direktør ved OUS. Når du hører historien fortalt sånn som dette . Hvordan reagerer du?
K.  Lofthus: Aller først så har jeg lyst til å beklage  på det sterkeste overfor berørte pasienter og pårørende. Og så har jeg lyst til å understreke at vi har jo dessverre de siste  dagene sett eksempler på  dårlig kommunikasjon, dårlig  samarbeid , ikke god planlegging i  thoraxkirurgisk avdeling  OUS og det er selvsagt ikke akseptabelt.
AG: Vi har vel også sett eksempler på at, for å si det mildt , - ikke alle opplysninger er kommet frem i media, og noen av dem har vært fordreide.
Lofthus: Det skal ikke jeg uttale meg om. Det jeg kan si at jeg synes det er uheldig nå pasienter blir usikre pga vår handlemåte og det er  så klart meget alvorlig. Og så er det slik at dette er en  avdeling nå ved OUS  hvor jeg forventer at vi klarer å samarbeide og fungere som en avdeling  til det beste for pasientene. Og dette handler  om ledelse og her må vi  gå inn å ta ansvar og sørge for at de flinke fagfolkene våre  samarbeider til det beste for pasienten.
AG: Men sier du nå at det er en kompetansestrid mellom  flinke kirurger som har ført til dette?
Lofthus: Altså, vi har flinke fagfolk, vi har gode…..eh, vi følger med på kvalitetsdata, vi har gode resultater for alle disse pasientene , - og så klarer vi altså ikke samarbeide og da må vi gå  inn og være tyderlige som ledere og sørge for at vi klarer å få en god planlegging av driften innenfor denne avdelingen.
AG:  OK, - så det er manglende samarbeidsevner  mellom kirurgene og ledelsen av  de kirurgiske avdelingene som gjør det, - og ikke noe annet?  Det er ikke en annen grunn til det , - det er bare en kommunikasjonssvikt?
Lofthus: Altså her har vi sett eksempler på hvor vi, - eh, hvor det helt klart er dårlig kommunikasjon, det er helt klart manglende samarbeid om pasienter, for det er jo slik at man har samarbeidet om pasienter  i tidligere tider også , - og vi er jo der for pasientenes beste og må klare å legge til rette for fortsatt å gi pasientene den gode behandlingen vi alltid har gitt
AG: Det  ser ut til at jeg ikke har formulert meg klart. La meg begynne i en annen ende: Er det rimelig at en kirurg  skal forventes å ha lest en epost som er kommet fra ledelsen  kl. 2230 søndag kveld når han mandag morgen står  og skal operere og er vasket og klar  til det og pasienten ligger i narkose?
Lofthus: Nei.
AG: Burde han ha visst at denne type operasjoner skal ikke gjøres ved Ullevål sykehus, de skal gjøres på Rikshospitalet?
Lofthus: Det er klart at avdelingen  er nå i ferd med å gjøre  en planlegging slik det er gjort innenfor mange andre fagområder også . Vi fordeler pasienter slik at det er veldig tydelig hvor hvilke pasientgrupper  skal  tas vare på i OUS. Og her har man ikke vært god nok i denne planleggingen, slik at det har oppstått usikkerhet  rundt håndteringen av pasientene og det er alvorlig og det beklager vi på det sterkeste og…
AG: Men burde han ha visst det?  Hadde det kommet andre beskjeder til ham som han har oversett?
Lofthus: Nei, jeg kan ikke uttale meg om hvilke beskjeder som  den enkelte legen her har fått, -  det er ..eh, -  det sitter jeg ikke på opplysninger om.
AG: Mons Lie, - hva er ditt anliggende her? Er det rett og slett at du er kritisk til at det skal sentraliseres og at den mest avanserte kirurgien  skal foregå på Rikshospitalet?
Mons Lie: Mitt anliggende er at OUS har to hjertekirurgiske avdelinger.  De er slik at  fordelt på de to vil man få to  oppegående, fungerende hjertekirurgiske avdelinger.  Det er almen enighet om  i hjertekirurgisk miljø at  det ideelle antall operasjoner under  1- en leder  er 800-1000 operasjoner.  Hvis du har vesentlig mer enn det så bør man dele det opp. Hvis man delte  det nedslagsfeltet vi har og særlig hvis man da tok de pasientene som var sendt til Feiring så  vil man få to avdelinger med  ca 1000 operasjoner. Og det er det en leder kan drive med.  Du kan ikke ha en oppegående hjertekirurgisk avdeling  som du begrenser   for å operere ting, som de beviselig , som de kan vise med sin statistikk at de har gode resultater på  - men at de ikke får lov til å gjøre.  Du må ha en komplett avdeling  hvis den skal kunne ta seg av øhj, utdanning  og den komplette kirurgi.  Ullevål sykehus Thorax- kirurgisk avdeling  har dokumentert en  forskningsaktivitet og en utdanning av  hjertekirurger som ingen annen avdeling i Norge.  Det å begrense dens aktivitet vil være å ødelegde den avdelingen.
AG: Hva tenker du, Katrine Lofthus?
Lofthus:  Det jeg tenker det er at det er 1-  en thoraxkirurgisk avdeling  ved OUS som har en felles ledelse og som er lokalisert på to steder.  Så er det slik at vi da har mange flinke fagfolk . Nå har vi begynt å rotere slik at  fagfolkene får være både på det ene og på det andre stedet. Det har vi bare klart å få til for noen få. Vi har full mulighet nå til å legge til rette for den aller beste spesialisering av leger som kan få være både på det akutte sykehuset  og på sykehuset hvor vi gjør transplantasjoner . Og så er det viktig at når vi er der for  hele regionen, at vi er tydelige på hvilke pasienter som skal behandles hvor I OUS så det ikke hersker noen tvil.
AG: Men det er et stykke arbeid igjen å gjøre?
Lofthus:  Der har vi et arbeid igjen å gjøre. Og vi har andre kirurgiske fagfelt hvor vi har klart å samle og å oppgavefordel, og  tydeliggjøre  hvilke pasienter som skal tas hånd om hvor de  kirurgene roterer.  Det er slik at vi fagfolk kan flytte på oss og vi må jobbe og være bevisst her  på å klare å få  miljøet til å klare å samarbeide til det beste for pasientene og til  å være tydelige på hvilke pasienter  som skal behandles hvor i OUS.
AG: Men jeg blir jo ikke helt rolig av at du sier «det er et stykke  vei igjen til å jobbe hvor vi er der» med denne tydeligheten. Som mulig bruker av disse tjenestene  så er jeg ikke spesielt rolig nå.
Lofthus: Vi følger hele tiden med. Det er viktig å si at vi har  som Mons Lie sier selv også, - vi har fantastisk gode  resultater for alle våre steder hvor vi gjør  hjertekirurgiske operasjoner på OUS.
AG: Men ville dette tilfellet her som vi tok utgangspunkt i med  en pasient som blir lagt i narkose, vekket opp, flyttet til et nytt sykehus,  vente der i 6 døgn, bli operert og så dø. Dette vill jo ikke ha skjedd dersom omorganiseringen  hadde vært et faktum.
Lofthus: Vet du at,  det har vært slik i lang tid at, altså før fusjonen så samarbeidet man om pasienter mellom  Ullevål og Rikshospitalet.  Sånn  atte , … eh,  men det er klar at denne episoden her  den er uheldig og den beklager  vi på det sterkeste og slik  skal det ikke være.
AG: Mons Lie, er du enig i at det at kirurgene får en anledning til å rotere mellom de to sykehusene så vil  det faglige også være ivaretatt? Og opp til pasientenes beste?
Mons Lie: Det er ikke mulig  å drive en klinisk avdeling, en hjertekirurgisk avdeling uten  stedlig ledelse hver dag. Den stedlige ledelsen må være der avdelingen er.  Det er ikke mulig å fjernstyre  en hjertekirurgisk avdeling.  Denne episoden, - det er flere episoder,  - det er andre  pasienter som har vært utsatt ikke av medisinske men av rent administrative hensyn, - som de har fått en dårligere behandling.  Før man får en stedlig ledelse  på hver avdeling  så vil man oppleve slike ting som dette.  Det går ikke an å lede en hjertekirurgisk avdeling uten å være tilstede der hver  morgen .
AG: Lofthus, - jeg går ut i fra at du tar disse rådene med deg i ditt videre  arbeid.
Lofthus: Vi har stedlig koordinator på Ullevål og vi har  ledelse som følger med,  og så kommer vi  også til å være mye tettere på og  følge opp at vi får til samarbeidet og får til oppgavefordelingen inne den  avdelingen.
AG: Da sier jeg  tusen takk til Mons Lie og til Katrine Lofthus.  Inn i studio kommer helseminister Jonas Gahr Støre, - jeg  går ut i fra at du har sittet ute og hørt samtalen.  Hvordan reagerer du når du hører hva som faktisk skjede den mandag morgen ved operasjonssalen?
Støre:  Nei, altså at, dette har jeg først fulgt gjennom mediene og oppslagene  der, og så har vi fått, jeg har bedt om å få en grundig redegjørelse for dette. Fordi måten dette løftes ut i mediene på  så vil vi bare få bruddstykker av en historie      er vi ikke i stand til å vurdere helheten. Jeg vil ikke gjøre meg opp en mening bare basert på mediene. Men det jeg har gitt beskjed om i fra tidlig av det er at  jeg vil ha en full redegjørelse for hvordan dette arbeidet organiseres. Det er jeg blitt stilt i fore av i midten av neste uke. Og jeg må jo også si at  vi ser jo her resultatet av , -eh… - æ -  vi blir jo kjent med utfordringene det er i å organisere dette store sykehuset. Men jeg vil jo si at etter å ha vært på dette store sykehuset selv  og sett hvordan det arbeides der, at det inntrykket som skapes at det her går på helsa løs, - det er uheldig. Det skaper utrygghet hos pasientene og det er  heller ikke representativt for det store bildet ved dette store sykehuset.
AG: Men i akkurat dette konkrete tilfellet som vi  har trukket frem, så er det jo ikke mediene som har skapt  dette uheldige bildet  – det sitter en tidligere en tidligere direktør for hjerteseksjonen som sitter og forteller  hva som faktisk skjedde, så det er ikke rykter, - det er det som faktisk skjedde den dagen.
Støre:  Vel , - det er hans fortelling om hva som skjedde. Jeg har full respekt for det, og det er en meget erfaren person som taler. Men  han var heller ikke til stede. Og jeg må si at jeg reagerer littegrann på at disse  diskusjonene som er faglige og som jeg har full respekt for , og vi bør ha en åpen debatt om det, - løftes ut i det offentlige rom hvor vi vet  at vi ikke får helheten. Og jeg  reagerer også på at Dr. Lie  bruker den formen «Hvor mange  er man villige til å ofre». Det er en veldig sterk anklage mot ledelsen. På dette sykehuset som jeg også mener sprer usikkerhet hos pasientene  som ikke har grunn til å føle den usikkerheten.
Nå er det et arbeid,  hvor man ønsker altså, - og det er ledelsens ansvar, jeg vil bare understreke   det, det står i lovverket vårt at ledelsen  på sykehuset må organisere arbeidet ut i fra de retningslinjer de har. Og det  skjer en ansvarsdeling mellom  da det vi har kjent som rikshospitalet og Ullevål , det er nå ett sykehus. På mange områder så er det  gjennomført, og jeg har besøkt noen av dem og har sett at det gir en veldig kraft. Her  er det store utfordringer.  Og de utfordringene må løses raskt .  Og sykehusledelsen må ut og forklare hvordan ette skal gjøres på en tillitvekkende måte.
AG: Det er mulig jeg har misoppfattet deg. Men sa du tidligere i svaret ditt at det er uheldig at enkeltsaker som dette  kommer ut og skaper et sånt inntrykk i pressen?
Støre: Vel, altså, - helheten er jo summen av enkeltsaker.  Og vi  er alle en enkeltsak på en eller annen måte, så det har jeg respekt for.  Men det som skjer med en slik situasjon, det er jo at, - jeg tror alle som leser dette i avisene vet at de bare kommer til å få bruddstykker.  For det er en helhet som ligger bak, det er forskjellige versjoner . Og det er ganske sterke versjoner som gis.  Jeg trekker ikke noen av dem i tvil.  Jeg  bare sier at når vi skal gjøre en vurdering av  hvordan dette store sykehuset organiseres , - det utføres 1700 operasjoner ved denne  avdelingen, disse stedene i  løpet av et år, så  kan vi altså ikke legge bruddstykker til del for å trekke en konklusjon.
AG: Og vi er faktisk altså de beste i verden på dette.  Jeg vil bare litt tilbake til dette, for det er ikke slik at du mener vi i mediene IKKE skal omtale enkeltsaker, går jeg ut i fra…
Støre.: Nei, altså hvis du følger mediene så skjønner du at sånn er det, altså helheten er summen av enkeltsaker, jeg er helt enig i det.  Men,.. men,.. det,.. det jeg tenker i forhold til det er pasienter som venter på behandling, pårørende som har pasienter til behandling, så har vi her et av Europas beste sykehus. Vi har samlet miljøer som  gjør at vi er ledende på  mange områder. Så er det selvfølgelig utfordringer og  det at de kommer frem gjennom enkelthendelser  det er greit. Men da vil jeg som Helseminister si til de som har ansvaret: « Dere må ut og klargjøre dette. Vi kan ikke ha en strid mellom avdelinger  som løftes frem som uløste saker i offentligheten og skaper utrygghet». Det er et ledelsesansvar å rydde opp i og det har jeg fått forsikringer om at vil bli gjort.
AG: Så vidt jeg husker så har du også tidligere vedgått at «kanskje har denne omorganiseringen gått litt fort».  Har jeg ikke rett i at du har sagt det?
Støre: Jo, men jeg skal si hva jeg  har sagt.  Jeg har sagt at det har vært åpenbare mangler ved planleggingen og gjennomføringen av denne store omleggingen i Osloregionen.  Det er en beskrivelse av hva vi har sett til nå. Jeg har gått grundig inn i dette. Det er fortsatt utfordringer igjen, men jeg mener dette  nå er på  et spor som jeg har tillit til. Men det krever mye av ledelse og  ansatte, og det krever at ledelse og ansatte tar ansvar sammen.  Og da skal man ikke feie vanskeligheter under teppet. Men måten  man håndterer vanskeligheter på  det følger det ansvar med.  Det er der jeg reagerer på at man går  ut og nærmest anklager mennesker for  å ville ofre noen i en slik faglig strid.   Vi ser en del av det i sykehusmiljøene, den type påstander. Jeg respekterer det at det kan gå en kule varmt når man diskuterer mellom kollegaer, men man har et ganske stort ansvar når man løfter det frem i det offentlige rom  for der er det mange av osas som leser det. Og mange som kan føle utrygghet.
AG: Du satt i dette studioet, og vi diskuterte lignende problemstillinger. Og du sa at det er ingen pasienter som har dødd  som resultat av omorganisering. Er et ikke akkurat det vi har sett i dette tilfellet?
Støre: Nei, det mener jeg vi ikke har grunnlag for å si. Og det er nettopp grunnen til at jeg mener vi skal være veldig varsomme med å trekke slutninger av  bruddstykker. Nå er det sånn at  et dødsfall som dette blir anmeldt til politiet. Helsetilsynet blir varslet og  det vil komme en grundig redegjørelse for dette. Så vidt jeg forstår , - etter det jeg har lest, så handlet  dette om en meget syk person med en alvorlig tilstand. Jeg  kan ikke konkludere den ene eller den andre veien.  Men som jeg også sa i det studioet hos deg sist det er at  folk som kommer inn med veldig alvorlige tilstander til operasjon, - det er en risiko i seg selv.  Men , også som sykehusdirektøren her også sa så har det vært  slik utveksling av pasienter mellom deler av  sykehusene i hovedstadsregionen tidligere  også, så det kan vi ikke henge direkte på selve omstillingen.
AG: Tusen takk for at du kom, Jonas Gahr Støre.

Fra 1. mai-demonstrasjonen i Oslo i 2010.




.


søndag 12. februar 2012

ET MODERNE MARERITT

Enda en skrekkhistorie fra Ahus. Å komme fra Ahus til Jeløy kursted var som å komme fra helvete til himmelen, sier pasienten.

Aften 07.02.2012

AHUS. Jeg hadde den tvilsomme fornøyelse å tilbringe jul og nyttår på nye Ahus etter et lårhailsbrudd. Det ble tatt røntgen og konstatert lårhalsbrudd og jeg ble gjort klar for operasjon. Det ble en lang ventetid.  Kirurgen fortalte at infeksjonsfaren på sykehuset var stor. Jeg er 77 år, utdannet sykepleier og har arbeidet på postoperativ avdeling på Rikshospitalet. Der var infeksjoner en skam og forekom ikke. På Ahus hadde jeg selv med antibactservietter. Operasjonen var vellykket og jeg gikk klar av infeksjonsfaren, til tross for at renholdet var meget mangelfullt.
.
Så kommer det utrolige. Jeg fikk plutselig migreneanfall, men ingen medisiner. Etter hvert ble jeg veldig dårlig og fikk ikke i meg mat eller væske. Jeg spurte om jeg kunne få væske intravenøst. Det ble forordnet, men fremdeles ikke noen medisiner mot migrene. Jeg fikk beskjed om at man ikke hadde migrenemedisiner på avdelingen, og heller ikke på sykehusapoteket. Min mann ringte Nesodden apotek for å spørre om de hadde slike medlisiner der. Ikke noe problem, men de måtte ha en resept. Denne ble sendt til apoteket på Nesodden og min mann måtte tilsammen kjøre 28 mil for å skaffe medlisinen.
.
Senere ble jeg overført til Jeløy kurbad. For å være sikker på at det ikke kom et nytt migreneutbrudd ba jeg om å få Imigran nesespray som er meget effektivt. Det fantes heller ikke på sykehuset. Nok en gang ringte jeg Nesodden apotek som selvfølgelig hadde disse medisinene. Nå var det bare ny resept det sto på. Jeg henvendte meg til sykepleier og ba henne anmode legen om dette. Svaret på svensk var: «Det vill jag inte!»
.
Da ringte jeg min mann for at han skulle skaffe en lege som kunne skrive ut resept. Redningen ble legevakten i Frogn som ikke trodde dette var sant, men som lovet å hjelpe. Etter en stund ringte vedkommende til bake og sa at de hadde sjekket med sykehuset og fått bekreftet at de utrolig nok ikke hadde medisinen. Nå var imidlertid resepten ringt inn til apoteket på Nesodden som lovet å holde åpent etter kl. 13 på nyttårsaften for at han skulle få medisinene. Det gjensto bare en 14-15 mils rundtur før jeg var reddet. På  to dager ble det tilbakelagt en strekning tilsvarende Oslo-Trondheim for å skaffe medisin til et sentralsykehus for Oslo-regionen. Å komme fra Ahus til Jeløy var som å komme fra helvete til himmelen. Vennlig mottagelse, omsorg og god pleie. Jeg tenker med gru på hva som vil skje med en som ikke har noen til å hjelpe seg når man blir innlagt på sted som Ahus.

Aase Johannessen,
sykepleier, Nesodden

Se også:


”PASIENTEN GRÅT AV SMERTE”

”DØDE I KORRIDOREN PÅ AHUS”

”HJERTESYKE BRITT LÅ PÅ GANGEN MED SJU ANDRE”

”VIL ALDRI TILBAKE TIL AHUS”

AHUS INNRØMMER NÅ AT DET ER FOR LITE OG VIL HA NYBYGG
.























.
.
.

onsdag 21. desember 2011

KASTEBALL TIL SISTE SLUTT

- Det er er kun tilfeldigheter som avgjør om man får oppleve norsk helsevesen på sitt beste eller på sitt verste
- Hver enkelt lege og sykepleier var profesjonelle, men vi var alltid på feil avdeling til feil tid. Det finnes ikke mye hjelp til omsorg på dødsleiet på en akutt kirurgisk avdeling hvor det hele tiden var opptil ti korridorpasienter.
Les én av mange skrekkhistorier om konsekvensen av budsjettkutt og forhastet sammenslåing av sykehus i osloområdet:
http://www.ivarmedia.as/KasteballTilSisteSluttAftenposten25.10.2011.pdf


Dette visste før de vedtok å nedlegge Aker,
Multiconsults rapport av 16.02.2010
kom jo dagen før styremøtet.
Enda skal det kuttes 1000 årsverk på Rikshospitalet, Ullevål og Aker.
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10016651

Og på Ahus er det ikke oppbygging av tilbudet, men nedbygging. Der skal de også kutte:
http://www.rb.no/lokale_nyheter/article5821439.ece

90 % av legene i Oslo mener sammenslåingen nå går ut over pasientsikkerheten. 66 % mener man bør ta en pause i samenslåingen. Forrige dagen lå det 214 pasienter på Aker, hvor skal man gjøre av dem?


Man må gjerne diskutere sammenslåing og effektivisering i tilstrekkelig store og fortrinnvis egnede lokaler med mulige stordriftsfordeler og eventuelle effektiviseringsgevinster, men da må man ha plass nok til virksomheten som skal inn. Det er det ikke. Det er ikke bare for liten plass, de gamle byggene på Ullevål fra 1887 er i altfor dårlig teknisk stand. Mens det altså står flere nyoppussede avdelinger tomme på Aker. Arbeidstilsynet har gitt pålegg om utbedring som er kostnadsberegnet til 8,7 milliarder. Dette er penger de ikke har. Likevel skal virksomhetene fra Aker flyttes over.

Kvalitesmålingene direkørene støtter seg til er ikke helt pålitelige:
http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1015/thread224475/;layout=button_count/
.
Og når datasystemet ikke virker slik at du får meldt avvik, er det ikke rart det meldes få avvik. Og det tar de til inntekt for at ting er bra?
.
Saken var oppe i Stortinget 20.12.2011 da de borgerlige partiene ba om tenkepause, men dette ble blankt avvist av Ap, SV og Sp. Meget skuffende. MEGET skuffende! .
.
.
.
Full isfront mellom opposisjonen og helseministeren: Tilliten til helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) er tynnslitt på Stortinget.
.
http://politisk.tv2.no/nyheter/full-isfront-mellom-opposisjonen-og-helseministeren/
.
Se bakgrunnsmateriale fra stortingsbehandlingen:
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=51843
"Stortinget har med stemmene til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forkastet forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om tiltak for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet under omstillingsprosesssen ved Oslo universitetssykehus."
.
Se videoopptak fra Stortinget 20.12.2011:
http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=/2011/H264-full/Storting/12/20/stortinget-20111220-095459.mp4&msid=301&meid=9264
Det er sak 7 på dagsordenen, så du må spole et godt stykke ut i sendingen.
.
.
.
.
.

tirsdag 20. desember 2011

PASIENTEN GRÅT AV SMERTE...

En portør på Ullevål forteller 16.12.2011: ”Dette skal ikke ramme pasienter, sier de. Da får de bli med meg en tur rundt på sykehuset og se. På portørene har vi nedbemannet, men driften er den samme. Resultat: Pasienter må ligge lengre og vente på transport. For en stund siden hentet jeg en pasient med store smerter som hadde ventet på retur fra røntgen i nesten en time. Pasienten gråt av smerte og jeg ble utrolig flau.”
 

Det var en gang et eventyr om Soria Moria.
Et valgløfte om ikke å nedlegge lokalsykehusene.
Likevel nedlegger de Aker -
selv om det ikke er plass nok på Ullevål.
(Bilde: Soria Moria av Theodor Kittelsen/Wikimedia Commons.)
Stortinget behandlet 20.12.2011 et forslag fra de borgerlige om å ta en pause i sammenslåingsprosessen i oslosykehusene:
”Helseministeren fremstår som handlingslammet”, sier FrP. Det er jo ikke riktig. Hun er bare blåøyd. Men hun burde snart slutte å la seg feilinfomere av helseforetaksdirektørene. Det var de som sa det var store besparelser ved å slå sammen i 2009. Nå sier hun: ”Årsaken til at OUS kutter i budsjettet er at sammenslåingen av Ullevål, Rikshospitalet og Aker sykehus i 2009 ikke har gitt de innsparingene man håpte på.”
.
Det er jo litt av en begrunnelse for å rasere oslosykehusene! Kunne man ikke heller styrke budsjettet siden man regnet så feil? Og hvis de på død og liv skal slå det sammen, kan de ikke da bygge så det blir plass nok til en normal og forsvarlig drift? Så kan en dåre minne om valgløftene om at ingen lokalsykehus skulle nedlegges, det var visst et eventyr om Soria Moria i sin tid. I desember 2009 var det Jan Bøhler og de andre Ap-politikerne på oslobenken på Stortinget som snakket om dette. Siden ble det musestille. Fikk de munnkurv, tro?
http://www.nrk.no/okonomi/krever-ny-risikoanalyse-av-ous-1.7923252.html
.
Full isfront mellom opposisjonen og helseministeren: Tilliten til helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) er tynnslitt på Stortinget.
.
.
Ap tapte kommunevalget i Oslo med glans. Nå kommer de til å tape stortingsvalget i 2013 også. ”Nok en gang avviste de rødgrønne opposisjonens forslag om å bremse prosessen. – Vi må tørre å gjøre endringer for å skape et bedre tilbud og en mer rasjonell drift, sa helseministeren.” Helseministeren kaller altså den pågående raseringen av oslosykehusene ”et bedre tilbud”. Dette er forakt for velgerne i Oslo. http://www.rbnett.no/ntb/innenriks/article408680.ece
.

Wikipedia sier om helseminsteren: "I rollen som helse- og omsorgsminister har hun satt fokus på kvalitetsarbeid i helsetjenesten, og har også tatt med seg sin IT-bakgrunn og varslet en stortingsmelding om både kvalitet og pasientsikkerhet og bruk av IKT i helsesektoren."
Langt mellom liv og lære?
http://no.wikipedia.org/wiki/Anne-Grete_Str%C3%B8m-Erichsen
.
.
.











fredag 25. november 2011

UEGNET SOM SYKEHUS

Mesteparten av Ullevål er for gammelt og for dårlig til sykehusdrift, sier Multiconsult. Det har vi i Aker sykehus' venner sagt lenge. Nå sier direktøren det samme, han kan jo ikke annet. Men stoppe overflyttingen fra Aker til Ullevål? Nei, det vil han ikke. Aker ER fremdeles i drift! 03.11. lå det 214 somatiske pasienter på Aker. Hvor skal direktøren gjøre av Akers pasienter etter nyttår? Legge dem i kjellergangene på Ullevål?

Dagens Næringslivs oppslag
over fire sider 03.11.2011 er egentlig
gammelt nytt fra 16.02.2010.
Men nå later direktøren som om det er nytt.
Konsulentselskapet Multiconsult anslår i to rapporter utarbeidet for OUS at det kommer til å koste milliarder å utbedre sykehuset.
    Samtidig er OUS midt i en gigantisk, kompleks og tidkrevende fusjonsprosess. Store virksomheter skal flyttes rundt mellom ulike steder i Oslo.
    I mai i år leverte Multiconsult en knusende tilstandsrapport av bygningsmassen ved OUS. Enda mer dramatisk ble situasjonen da Arbeidstilsynet, etter en inspeksjon 18. juli, ga omfattende pålegg og anbefalinger om utbedringer.
    Nå har Multiconsult beregnet kostnadene ved å foreta de utbedringer Arbeidstilsynet pålegger og ber om: 8,7 milliarder kroner dersom alle bygg skal drives videre. Denne siste rapporten ble kjent for OUS-styret sist torsdag.

82 prosent uegnet    
    Konstituert administrerende direktør ved OUS, Jan Eirik Thoresen, tror ikke det er fornuftig å bruke åtte-ni milliarder kroner på å utbedre gamle hus.
- Beløpet er for stort, og husene er for dårlige, sier Thoresen.
    I Multiconsults mai-rapport anslås det at 55 prosent av bygningsmassen ved hele OUS er utilfredsstillende eller uakseptabel for sykehusdrift.
     Blant de sammenslåtte sykehusene er det imidlertid store variasjoner i tilstanden. Dårligst stilt er bygningene ved Ullevål sykehus, Dikemark og Gaustad.

Ved Ullevål sykehus er hele 82 prosent av bygningsmassen utilfredsstillende eller uakseptabel for sykehusdrift.

Har ikke penger
    Arbeidstilsynet ga OUS frister varierende fra mill til fem år for å utbedre de fysiske arbeidsforholdene ved sykehuset. Hvor omfattende forfallet er, fremgår av Mnlticonsults pris på kravene.
    Totale tiltakskostnader,dersom alle bygg skal benyttes
videre, beløper seg til cirka 8,75 milliarder kroner, fordelt med 6,7 milliarder kroner på pålegg og cirka 2,05 milliarder på anbefalte tiltak. Multiconsult skriver også at om man tar ut de bygg som ikke skal drives videre, så vil man stå igjen med en totalkostnad på 4,3 milliarder kroner.

Les resten av Dagens Næringslivs artikkel ved å klikke her.

Prosjektdirektøren vil rive 70.000 kvm., se nederst i artikkelen - helt bakerst. Uakseptable bygg: Aker 2%, Ullevål 34 %. Tilnærmet nytt: Aker: 6 %, Ullevål 6 %. Tilfredsstillende: Aker: 33 %, Ullevål 13 % .

Dette er gammelt nytt. Multiconsult lagde en tilsvarende rapport dat. 16.02.2010 som ble "behandlet" på styremøtet i OUS dagen etter - 17.02.2010 - og da vedtok de å nedlegge Aker. Den rapporten kan ikke ha blitt spesielt grundig lest.
Se Multiconsults rapport dat. 16.02.2010 ved å klikke her.

Det er sikkert nyttig å vurdere å bygge et nytt, effektivt og tilstrekkelig stort bygg og DERETTER flytte sammen og SÅ ta ut effektiviseringsgevinster. Men det må skje i den rekkefølgen og ikke omvendt. St. Olavs hospital i Trondheim har et byggebudsjett på NOK 12,5 milliarder, Nya Karolinska Solna har et byggebudsjett på SEK 14,5 milliarder. Men i Oslo skal vi bygge uten penger. Dvs, vi skal flytte sammen uten at det er plass - verken til ansatte eller pasienter. Så kanskje vi får noen kroner etter hvert, kanskje halvannen milliard om noen år - og kanskje ikke. Halvannen milliard er jo en dråpe i havet. Og i 2030 er det 450.000 nye innbyggere i Stor-Oslo. De skal også ha sykehustjenester.

Er det det ikke da mer fornuftig å la Aker leve? Særlig når det nettopp er pusset opp for 600 millioner?
.
.
.

onsdag 16. november 2011

ELEFANTSJUKEHUSET I OSLO

Sett utanfrå er det ikkje lett å bli klok på sjukehuskaoset i Oslo. Sikkert er det i alle fall at fusjonen av Rikshospitalet/Radiumhospitalet, Ullevål sykehus og Aker sykehus har skapt ein koloss som er vanskeleg å styra.
Overforbruket ved Oslo Universitetssykehus er på 50 millionar kroner i månaden, og sparekrav fører til skarpe protestar frå dei tilsette.

På den bakgrunn kan me forstå at opposisjonspartia Høgre, Frp, KrF og Venstre nå vil ta ein fot i bakken og gi sjukehuset lengre tid på å gjennomføra kutta. Regjeringa bør sjå på forslaget som ein velkommen redningsplanke som kan få situasjonen under kontroll igjen.

I det vidare arbeidet må omsynet til pasientane vera viktigast. Verken regjering eller opposisjon bør la det gå prestisje i dei organisatoriske løysingane som tidlegare er valde. Dersom det nye gigantsjukehuset er for stort til å fungera, bør ein sjå på andre alternativ. Og kanskje læra litt til neste gong.

Dei fire opposisjonspartia vil stansa opp og ha ein gjennomgang av sjukehusfusjonen i Oslo.


40.000 underskrifter er samlet inn
i protest mot nedleggelsen
av Aker sykehus.





















.
.
.

KART OG TERRENG

Dagsavisen 14.11.2011 av Bjørg Marit Andersen, professor, dr. med. ved Oslo Universitetssykehus. 

SYKEHUSPOLITIKK:
Utviklingen i norsk helsevesen de siste ti årene er en alternativ historie om Bukkene Bruse. I Helse Sør-Øst forsto man fort at man hadde forspist seg.
Fram til 2002 var alle sykehus i landet indirekte ledet av lokale politikere og lokale byråkrater innen kommuner og fylker. De satt på pengesekker - stor eller liten - og var konge på haugen når det gjaldt hva sykehusøkonomien skulle benyttes til. De hadde samtidig ansvar for hva som foregikk på helsefronten i primærhelsetjenesten, det vil si et slags helhetsansvar for helsetjenesten. Underskudd var vanlig ved denne lokale sykehusdriften, men størrelsen var ikke i nærheten av det en del kommuner spiller bort på aksjebørsen i dag.

I 2002 kom «Det Store Spranget» med skille mellom kommune og stat og med etablering av statlige og økonomisk selvgående Regionale Helseforetak (RHF), først i fem store landsregioner (Nord, Midt, Vest, Sør og Øst), og dernest i fire økonomiske soner i 2007, ved sammenslåingen av Sør og Øst til én gigantregion (Helse Sør-Øst). Ordet «helseforetak» ble valgt i stedet for sykehus for å fjerne seg litt fra den egentlige agendaen; pasientens ve og vel, som ville forstyrre den økonomiske utviklingen. Nå skulle man virkelig vise at god økonomistyring lønner seg også i helsevesenet. Den videre historien foregår i Helse Sør-Øst.

De regionale helseforetak på Øst- og Sørlandet forsto allerede i 2002 at det å lede så mange sykehus ville bli en hodepine. Raskt ble det etablert fusjonering til større sykehusområder, og de endte opp med 7 helseforetak i Helse Øst og 10 helseforetak i Helse Sør allerede i 2003. Men det skapte stadig større uro i rekkene. Ved økonomiske pågående, gjennomsiktige og økende problemer - hva gjør man da? Som børsspekulant er fusjonering igjen en grei sak, så får alle noe annet å tenke på, må vite - og man får kanskje også en liten «gevinst». Og nå kom den store Bukkene Bruse og fusjonerte hele Sør-Norge i en jafs i 2007. Fra kaoset oppsto plutselig Region Helse Sør-Øst med regionansvar for over halve Norges befolkning (2,7 millioner), 70.000 ansatte og et samlet budsjett på 60 milliarder kroner.

Men det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst forsto nokså fort at det hadde forspist seg igjen og ikke var i stand til å styre alle sine små og store sykehus i regionen. Uroen blant undersåtter og befolkning økte og gode råd var dyre. Derfor ble «styringsspennet» gjort mindre ved å fusjonere til mindre «helseregioner» innenfor det regionale helseforetak. Helse Sør-Øst samlet dermed de somatiske sykehusene i Sørlandet sykehus, Innlandet sykehus, Vestre Viken, Sykehuset Vestfold, Sykehuset Telemark, Akershus universitetssykehus og Oslo universitetssykehus.

De mindre helseregionene innenfor den store helseregionen ble for ordens skyld kalt områdesykehus. Dessverre var det slik at områdesykehusene også hadde forspist seg på en del mindre og større sykehus av den ikke fredeligste sorten og som heller ikke var så lette å lede i det store økonomiske eksperimentet. Det var dermed duket for personlige oppgjør og kompetansestrid innenfor og mellom disse nye sykehusområder (helseforetak) som hadde litt av hvert av sykehus innen sine enheter. Og da hadde man i alle fall noe å gjøre en stund mens økonomiske problemer bygget seg opp.

Flere av disse nye sykehusområdene var ikke stort større enn før 2002 da «sørge-for-ansvaret» nærmest lå på fylkesnivå. Men fylkesgrensene var stort sett ødelagt, det vil si; områdesykehusene skapte nye helsefylker. Noen av disse sykehusområdene strakk seg mer eller mindre over to fylker eller deler av ett fylke her og ett fylke der, og laget et nettverk av finurlige løsninger som ingen forsto. Som ved all «Bukkene Bruse»-strategi var jo ikke noe planlagt på forhånd, i alle fall ikke på samme måte som man planlegger å bygge et hus. Veien fikk bli til mens man forserte den ene hindringen etter den andre.

Spesialisthelsetjenesten i sykehusene innenfor områdesykehuset fikk forvirrende meldinger om at snart skulle en spesialitet betjene for eksempel litt av befolkningen i Østfold, litt i Vestfold og litt i Vest-Agder, og snart andre områder. Dette skapte igjen uro for sykehusansatte som ikke lenger greide å følge med i sitt ansvarsområde - i alle fall ikke på kartet!

Befolkningen som hadde både lokal- og fylkestilhørighet ble spredt for alle vinder innen helseregionen når det gjaldt spesialisthelsetjenesten. Ikke så få ble også sendt som pakkepost mellom sykehus innenfor sitt antatte sykehusområde, og til og med mellom forskjellige sykehusområder. Og tiden kom trolig - at noen ble glemt i pakkeposten. Pasientene hadde ikke sitt «eget» sykehus lenger, og visste ikke helt hvor de skulle henvende seg med sine plager for å få best mulig behandling. Men både pasientene og deres flinke fastlege satt med ett trumfkort: de visste at pasienten har rett til selv å bestemme sitt sykehus.

Men er det noe spesifikt sykehus igjen å bestemme seg for - eller spesialitet i Helse Sør-Øst? Så vidt vites er det bare ett samlet sykehus igjen - Akershus universitetssykehus - som kan ta seg av det meste. De andre sykehusene er oppdelt i store og små deler i sine områdesykehus (Oslo Universitetssykehus i 40 deler) som kan ligge milevis fra hverandre. Og ingen vet hva de driver på med i dag, for det kan endre seg til i morgen, for de vet ikke hva de gjør. Og slik vil de drive på i det uendelige - eller til Den Store Samhandlingsreformen kommer og tar dem! Og snipp snapp snute - så var det eventyret ute!

«Befolkningen som hadde både lokal- og fylkestilhørighet ble spredt for alle vinder innen helseregionen når det gjaldt spesialisthelsetjenesten.»


Fra 1. mai-demonstrasjonen i Oslo i 2010.





















.
.
.
.