torsdag 7. februar 2013

AKER SYKEHUS OG AKERSELVA - TROFASTE SLITERE

Aker sykehus er litt som Akerselva. Oskar Braaten har en fortelling om den trofaste sliter Akerselva som ingen synger hyllestsanger om og som ingen skriver dikt til. Den som bare jobber traust og pålitelig og stille - dag ut og dag inn.

Alt var ikke bedre før, men nå er det verre enn verst.

Det er et tankekors at det i 1973 var ansatt folk på Ullevål og andre sykehus med den offisielle stillingsbetegnelsen "krisehjelp". Etter noen år ble det for pinlig, så da ble den endret til "avdelingsassistent". For krisen var jo en permanent tilstand og da er det språklig feil å kalle det krise.

Korridorsenger er ikke noe nytt i dag, men den store forskjellen er at bemanningen den gang var veldig mye større. Dyrt, men til gjengjeld var sykefraværet lavere og man kunne orke å stå i full stilling til ordinær pensjonsalder.

Korridorsengene kom etter hvert som man fikk ambisjoner om pasientrom med en, to eller tre senger. Før hadde man seksmannsrom og tyvemannssaler. Det er noe med ambisjonsnivået. Særlig på Ahus. Man klarer ofte ikke å skaffe korridorpasienter og de som henvises til gymsaler, treningsrom, kontorer og andre nødplasseringer verken sykesignal, lamper, skjøteledninger, skjermbrett, noen ganger heller ikke mat eller drikke. Og ikke er det stikkontakter nok heller, så mobilen går tom. Og da kan du ikke ringe hjem og be dem ringe sykehuset og be en pleier komme til sengen din. Hvis pleieren har tid.

Dessuten har McKinsey funnet ut at problemet med korridorsenger kan løses ved å bygge korridorene bevisst så trange at det blir vanskeligheter. Det er et tankekors å studere prosjekteringsbeskrivelsen til anbudet for byggingen av Ahus. Rart brannvesenet godtar blokkerte rømningsveier. Hvis de godtar det. Jeg tror kanskje de ikke godtar det. Det er i tilfelle en underlig fortolkning av brannloven. Tipper de også lar seg snakke rundt av Ahusledelsen.

Det var ikke bare gloria før heller. Det er mange eksempler på sløsing og rot og ineffektivitet. Jeg husker godt visse forhold på Ullevål. Så en skjerping var velkommen. Men nå har det gått for langt den andre veien. Rart det ikke går an å velge den gylne middelvei?

Og det er absurd at det er Aker som ble nedlagt. Aker som hadde så gode faglige resultater, som nesten aldri hadde reinnleggelser pga. for tidlig utskriving, som hadde lav turnover, lavt sykefravær. godt arbeidsmiljø, som aldri hadde rekrutteringsproblemer, som var i Europa-eliten på enkelte fagfelt og TV-overførte operasjoner til universitetssykehus i andre land. Og som gikk med overskudd og kunne finansiere oppussing og nytt topp utstyr ved sitt overskudd.

Aker - som både pasienter, pårørende og ansatte var stolte av og hadde kjær. Aker som gjorde jobben sin traust og solid og pålitelig. Dag og natt i år etter år.

Men som kom i skyggen av blålys og traumer og helikoptre og styr, på Ullevål.

Hvorfor kunne ikke Aker få lov å fortsette å gjøre den gode jobben sin? Nå må enkefru Hansen ligge på Ullevål eller Ahus og vente og faste og faste og vente. For det kommer alltid inn et nytt blålystraume og da må den "trivielle" låerhalsoperasjonen til fru Hansen utsettes. Igjen. Og igjen.

Aker stilte som vanlig stille og beskjedent opp 22.7. og tok de ordinære akuttinnleggelsene Ullevål eg. skulle tatt, slik at Ullevål kunne ta seg av dem fra Utøya. Hvem tror du takket dem for det? Ingen! Strøm-Erichsen dro til Ahus med blomster i hånda og pressen i hæla. Til Ahus! Dit ingen kom! Og i avisene sto det at Ahus hadde klart styrkeprøven, men at det kom uventet få pasienter. Ahus-ledelsen hadde en teori om at det kom av at folk tok ansvar og holdt seg hjemme (sic!)

Og i Oslo passet helseforetaksledelsen på å si at det var OUS (Oslo universitetssykehus) som hadde klart brasene. Ikke Ullevål, mind you, men OUS. Og Aker hører til OUS, så det var eg. ikke løgn heller. Men i neste setning het det "Ullevål" her og "Ullevål" der. Så det var passe misvisende. informasjon. Men det er jo også et mønster i. Og det var til Ullevål Stoltenberg kom - og dessuten kongen. Så det var takka til sliterne på Aker.

Husker godt den fredagsettermiddagen. Flere i min familie var ansatt der - den gang – og måtte gjøre vendereis og jobbe intenst hele helgen- Da var det enda godt at bestemor og bestefar kunne være barnevakt. For sykehusbarnehager trengs ikke lenger. Så mye for beredskapen.

Nei, de Aker-ansatte fikk seg attraktive jobber andre steder. Og da mener jeg ikke på Ahus. Jeg sa attraktive jobber! Diakonhjemmet, Lovisenberg, Aleris,Volvat, Glittre, Feiring - og til nød Rikshospitalet. Støre kan jo ta seg en tur til Diakonhjemmet eller Lovisenberg, om han vil se hvordan et sykehus skal drives. Før kunne han ha kommet til Aker, men nå har de i flere år gjort sitt beste for å ødelegge det.

Nå er helseforetakene blitt redde for at Bent Høie skal overta som minister om 20 uker fra i dag, og kommer med skrekkpropaganda om at alle fagfolkene deres vil rømme over til det private. Til det er å si at de heller kan skjerpe seg, de offentlige sykehusene, og begynne å behandle sine ansatte skikkelig.

Med en mørkeblå arbeidsgiverforening som Spekter – som Arbeiderpartiet – av alle! - velger å holde seg med – er det som å komme til himmelrik å begynne på et privat sykehus. Spekter har en direktør som er en regelrett provokasjon mot alle hardt arbeidende sykepleiere i dette land. Det er en stor skam og en regelrett skandale at Ap lar Spekter ture frem, som de gjør. Men, OK - da slutter man – og går over til private sykehus. Det var synd, men slik forgår verdens herlighet.

- - -

Aker sykehus er litt som Akerselva. Oskar Braaten har en fortelling om den trofaste sliter Akerselva som ingen synger hyllestsanger om og som ingen skriver dikt til. Den som bare jobber traust og pålitelig og stille - dag ut og dag inn.

"London har Themsen, Paris har Seinen, Berlin har Spree — og Oslo har Akerselva.

Du kjære Akerselva! Du er ikke av dem man dikter lyriske vers til! Det sitter ingen poet og drømmer ved breddene dine! Aldri har noen våget å påstå at du seiler av sted «rolig og majestetisk. Ennå har ingen sjel kommet på en slik vending som at du «kaster dig kåt og vill utover stupene i skinnende fosser».

De aner ikke det, ser du, at du har likeså mange fosser som mange av disse romantiske filleelvene oppi dalene! De har aldri stått på Beierbrua de, ser du, og sett dig i hvit skumsprøit. Har aldri ofret en tanke på hvordan du ser ut når du seiler ut fra mor di, «den fagre Maridal», ren og frisk som en ungjente!

Det er bare ett av ansiktene dine de kjenner. De har bare sett dig når du trøtt og tung og seig driver ut i fjorden, grønn og rød og blå efter farveriet på «Hjula» og de andre fabrikkene, stinn av søle og gurme fra kloakkene.

Og så drar de på akslene og sier æsj! Sier æsj til dig, kanskje den nyttigste og mest arbeidsomme elva i hele Norge!

Den mest arbeidsomme!"


Les hele Oskar Braatens fortelling om Akerselva: http://www.ivarmedia.as/AkerselvaOskarBraatenSoekbar.pdf

Riktignok finnes det revyviser om Akerselva, men hyllestsanger er det dårlig med. Revyvisene gjør gjerne narr av elva pga. lukt og skitt. Og det er nettopp Oskar Braatens poeng i fortellingen:  Nedvurderingen av den trofaste sliter.






Sånn går det med den som varsler eller protesterer. Og dette var fagforeningslederen i
LO/Fagforbundet. Hva risikerer da ikke en vanlig ansatt på gølvet? 
Det er en fryktkultur i Helse Sør-Øst. Bare spør legeforeningen!


























.
.
.

onsdag 6. februar 2013

SYKEHUSET SOM NEKTER Å DØ

SOM så ofte før: Aker sykehus bra, Ahus dårlig.

”Fortsatt varierende tall for overlevelse ved norske sykehus.”

Publisert av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten den 04.02.2013: Overlevelse uansett innleggelsesårsak:

Fem sykehus har signifikant høyere overlevelse enn gjennomsnittet: Aker, Bærum, Haraldsplass, Lovisenberg og Ålesund. Hoftebrudd: Ingen sykehus har signifikant høyere overlevelse enn gjennomsnittet. To sykehus har signifikant lavere overlevelse enn gjennomsnittet: Ahus og Gjøvik.

Som så ofte før: Aker bra, Ahus dårlig. ENDA DE HAR GJORT SITT YTTERSTE FOR Å ØDELEGGE AKER I DE SISTE ÅRENE. Ullevål er dessverre merket av presset og har blitt dårligere. Lovisenberg og Diakonhjemmet er bra – som alltid.

http://www.kunnskapssenteret.no/Nyheter/Fortsatt+varierende+tall+for+overlevelse+ved+norske+sykehus.17458.cms

Det er leit for de stakkars ansatte på Ahus som jobber livet av seg for en utakknemlig arbeidsgiver. Ahus har nå 140.000 flere innbyggere i sitt pasientgrunnlag enn det er dimensjonert for. Follo skulle ikke dit. Follo skulle være på Aker som ikke skulle nedlegges. Helt til de ombestemte seg. De måtte bare pusse opp Aker først. Så nå står mye der tomt. Men ikke alt. Og det er ingen skam å snu. Ta en titt nedenfor - på prosjekteringsgrunnlaget for Ahus som Stortinget la til grunn for sitt vedtak 10.12.2003. Ahus’ byggeprogram ble redusert med 30.000 kvm. bl.a fordi Follo ikke skulle dit. Ikke rart det er plassproblemer.
-
Ahus-ledelsen har fjernet lenkene nedenfor - de sleipingene:

Revidert forprosjekt for Ahus av 28.05.2003, se side 11.
http://www.ahus.no/stream_file.asp?iEntityId=13377

Hovedfunksjonsprogram  for Ahus (versjon  4) av  10.07.2003, se side 11 og 21..
http://www.ahus.no/stream_file.asp?iEntityId=13378
Legg for øvrig merke til øverst på side 23, at man i prognosene viser til fotnoter, men fotnotene er IKKE tatt med – slik at det er vanskelig å etterprøve saksbehandlingen.

Men denne har de ikke klart å fjerne:
Her kan man lese flg.: ”Det foreliggende forprosjektet er dimensjonert for å være lokal- og sentralsykehus for ca. 340 000 innbyggere... Arealet er redusert med ca 30 000 kvm brutto i forhold til forprosjektet fra 2002.” Follo skulle være på Aker. Ahus fikk senere overført Follo likevel og har i dag 480.000 innbyggere som pasientgrunnlag. Derfor er det plassproblemer.
Quod erat demonstrandum.













”Det var en god grunn til at ledelsen i landets største regionale helseforetak brukte veldig kort tid på prosessen med å legge ned Aker sykehus og overføre pasientene til Ahus. De visste at de ville få så mye motstand fra alle hold, at en langvarig beslutningsprosess ville være risikabel.” De gamblet på at velgerne på Oslo Øst skulle akseptere et fait accompli. Men der tok de feil.

FORANKRINGENS PRIS - Ukeavisen Ledelse 01.02.2013

Moderne ledere understreker alltid at viktige beslutninger må forankres hos de ansatte. I sykehuspolitikken er det mange eksempler på at forsøk på forankring har endt med veto, og at ingenting skjer.
Det er lett å latterliggjøre Jonas Gahr Støres timelange «tale til sykehusene» denne uken. Ordene var mange, mye var kjent fra før, og det som var nytt viste seg å være langt fra virkeliggjørelse. Ønsket om at det skal bli lengre åpningstider på sykehusenes poliklinikker kan eksempelvis ikke bli en realitet før det er gjennomført forhandlinger med de ansattes organisasjoner - tidligst etter høstens valg.

Et alternativ til latterliggjøring er å ta helseministerens intensjon om tydelig ledelse på alvor. Hans forgjengere i statsrådsstolen har bare uttalt seg offentlig om sykehusstyringen i noen relativt få og avgrensede stortingsdebatter. Den formelle styringen har, med noen få unntak, skjedd via byråkrater i formelle prosesser. Det må åpenbart være en fordel at de byråkratiske prosessene nå suppleres av at den øverste politiske leder tenker høyt om hvordan de formelle styringssignalene skal oppfattes.

Toppledere generelt blir til og med unnskyldt for at de bruker en del floskler, dersom de innimellom de flotte ordene gir uttrykk for ekte engasjement og vilje til å lede organisasjonen. Det gjør helt sikkert godt for titusener av ansatte at Jonas Gahr Støre minner både dem og omgivelsene om at det gjøres mye bra arbeid i sykehussektoren. En krystallklar beskjed om at omstilling skal bli regelen - ikke unntakene - for norske sykehus, er også grei å få. Han viser at han vil noe, og når han attpåtil understreker at omstilling skal være «gjennomtenkt, forankret og godt planlagt», høres det både fornuftig og dynamisk ut.

Men hvordan skal man oppfatte de neste setningene i Gahr Støres tale: «Omstillinger som ikke er gjennomgått, diskutert og forankret hos de ansatte, er motbakke. Det har vært for mange
slike.»? Her refser han i hvert fall ledelsen i Helse Sør-Øst, og den avgåtte leder Bente Mikkelsen, men antageligvis også en del ledere i andre helseforetak der ulike sammenslåings- og lokaliseringstiltak har skapt masse frustrasjon og misnøye.

I ettertid virker refsen betimelig. Alle ser nå at den store omstillingsprosessen i Osloregionen ikke har vært spesielt godt gjennomført. Men hvordan så det ut da reformprosessen ble startet? Det var en god grunn til at ledelsen i landets største regionale helseforetak brukte veldig kort tid på prosessen med å legge ned Aker sykehus og overføre pasientene til Ahus. De visste at de ville få så mye motstand fra alle hold, at en langvarig beslutningsprosess ville være risikabel. De visste også at mange av deres politiske oppdragsgivere kanskje ikke ville ha ryggrad til å stå fast på sin opprinnelige beslutning om flytting og nedlegging, dersom det i lang tid var rom for omkamper.

Sikker kunnskap har jeg ikke, men det er sannsynlig at både byråkrater og politikere i helsedepartementet var meget fornøyd med at ledelsen i Helse Sør-Øst viste handlekraft. Den motbakken som både departementet og helseforetaket gikk inn var antagelig kalkulert. Alternativet, om man hadde diskutert og forankret, hadde kanskje vært at motbakken ble for bratt.

Dette vet vi fordi politikere og sykehussjefer i mange tiår forgjeves har forsøkt å reformere strukturen på Oslo-sykehusene. Selv den handlekraftige helseminister Tore Tønne resignerte: Da helseforetakene ble laget, ble Rikshospitalet og Ullevål sykehus lagt i hver sin sykehusregion, fordi man ga opp forsøkene på å få dem til å samarbeide bedre.

I sykehusene har forslag til endring alltid blitt møtt av uvanlig sterke motkrefter - noe som har ført til at prosessene er blitt uendelig lange, om de i det hele tatt har endt med noe resultat.

Dermed er det ikke sagt at manglende forankring er en nøkkel til suksess. Jonas Gahr Støre har selvfølgelig rett i at man på sykehusene, som på de fleste andre arbeidsplasser, får best resultater dersom alle trekker i samme retning. Der hvor det er uenighet, er det viktig å ta seg tid til å diskutere seg frem til løsninger som alle kan leve med.

Helseministeren gjorde selv i talen et poeng av at det i slike sammenhenger kan være godt å ha kunnskaper om diplomati og dialog. Det er imidlertid enda viktigere at eiere, ledere (fra topp til bunn) og fagforeninger tar sitt ansvar for endring på alvor.

Det innebærer at alle parter må anerkjenne eierens styringsrett - altså at helseministeren, som representant for oss skattebetalere, skal ha det siste ordet når det gjelder utvikling av sykehusene. Helseministerens ansvar ligger i at han skal lytte til innspill fra alle involverte, og at han skal strekke seg så langt som mulig for å finne kompromisser slik at alle får lyst til å gå i samme retning.

Så kan man spørre seg om sjefene i helseforetakene får lyst til å hjelpe statsråden når de får refs for å ha forankret litt for lite - i en situasjon der de følte at det var akkurat det de måtte. ●

«Ukeavisen Ledelse 01.02.2013 Side: 37 - Seksjon: Synspunkt
Forfatter: Aslak Bonde E-post: hoff@ikt-norge.no


© Ukeavisen Ledelse


.
.
.

.
.

DET LØNNER SEG Å VÆRE SNILL GUTT!

Tilfellet Knut Even Lindsjørn (SV) – DET LØNNER SEG Å VÆRE SNILL GUTT!

Takk for hjelpen fra makta: Lindsjørn blir ny direktør i Helse Sør-Øst:
http://www.helse-sorost.no/omoss/avdelinger/direktor-samhandling/Sider/enhet.aspx

18.02.2010: Bløffer videre: Lindsjørn gir inntrykk av at Stortinget vedtok å nedlegge Aker når det nye Ahus sto ferdig. Det er riktig at Alna, Stovner og Grorud skulle til Ahus. Men ikke Follo! Lindsjørn underslår det faktum at Stortinget ville at Follo skulle være på Aker sammen med Bjerke. ”Under statsbudsjettbehandlingen senhøstes 2003 gikk Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti sammen om følgende merknad: ”Disse partier legger til grunn at utbyggingen av Nye Ahus starter opp våren 2004 og at dette skjer med utgangspunkt i det forprosjektet som nå foreligger.” I forprosjektet går det fram at størstedelen av befolkningen i Groruddalen skal overføres til Ahus, nemlig de som bor på Furuset/Hellerud, Stovner og Grorud/Romsås (Alna, Stovner og Grorud, med ny bydelsinndeling). – Alt som er skjedd siden, er en logisk konsekvens av dette vedtaket som er stadfestet ved en rekke anledninger, sier Knut Even Lindsjørn.”
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7001078

15.01.2010:
Det skjer ting underveis og bløffingen setter inn: - En omkamp om opptaksområdene er fånyttes, sier Lindsjørn. Kritiserer Jan Bøhler og Sylvi Listhaug for å fortsette kampen for Aker. Hevder Stortinget flere ganger har stadfestet premissen for hva som skulle skje når Ahus sto ferdig. Dette kan ikke oppfattes annerledes enn slik: - Dessuten har Stortinget vedtatt at oslobydelene og Follo skulle til Ahus.
http://m.nrk.no/artikkel.jsp?art_id=1.6946786

01.09.1990: Tillitsvalgt i Bydel St. Hanshaugen-Ullevål:
En gang var han tillitsvalgt på gølvet. Ung og tilsynelatende radikal - for å gjøre politisk karriere? Stormet barrikadene og raste mot nedleggelsen av Aker.
http://www.bystyret.oslo.kommune.no/article.php?articleID=99703&categoryID=29067

20.06.2008: Slik snakket han - SVs gruppeleder i Oslo bystyre - før han fikk en direktørjobb i Helse Sør-Øst. Som Churchill sa: "Mine verste fiender er mine tidligere uttalelser."




.
.
.
De konservative ynder å si det slik: Den som ikke er radikal i sin ungdom har intet hjerte. Og den som ikke er konservativ når han kommer til skjells år og alder har ingen hjerne. Vår kommentar: Dessuten lønner det seg.
.
.-
.

onsdag 23. januar 2013

HELSE SØR-ØSTS PLANLEGGINGSTABBE - FOR MANGE PASIENTER PÅ AHUS

Ahus var ikke planlagt for - og har da heller ikke - plass til Follo. Det er i dag 122.000 innbyggere i Follo. I utgangspunktet er det altså 122.000 innbyggere for mye på Ahus.

Pga. den sterke befolkningsveksten er det blitt flere innbyggere enn forutsatt også på Romerike og i Oslo-bydelene.

Ahus er dimensjonert for 340.000. De har i dag 480.000.
De har altså totalt 140.000 innbyggere for mye.
41 % flere innbyggere enn beregnet.

Og så kommer befolkningsveksten. Lavt anslått 200.000 nye innbyggere i Stor-Oslo i 2013, bare 17 år fra nå. Vi har bare tida og veien.

Siden Follo allikevel er overført til Ahus, kan man eventuelt vurdere heller å tilbakeføre Oslo-bydelene til Aker enn å tilbakeføre Follo. Oslo-bydelene har i dag 105.000 innbyggere, mens Follo har 122.000.
.
Tilbakeføring av Oslo-bydelene i stedet for Follo vil være mer logisk fordi da blir Oslo-folk behandlet i Oslo - og Akershus-folk behandlet i Akershus. Det er dessuten mer miljøvennlig, tidsbesparende og rasjonelt siden reiseveien er kortere for Oslo-folk. For Follos innbyggere er det vel mer hipp som happ, det viktigste er at det er kort reisetid og at det er plass nok og bra nok på sykehuset. Og man sparer 2,5 milliarder ved å slippe å forlengeT-banen fra Ellingsrudåsen i Oslo og frem til Ahus. T-bane til Lørenskog er sikkert lurt uansett, men pendlerproblematikken på Romerike har ikke noe med organiseringen av spesialisthelsetjenesten i Oslo å gjøre.

Follo skulle være på Aker som ikke skulle nedlegges
Det var dumt å nedlegge Aker,
sa Siri Hatlen, tidl. adm. dir. i OUS,
ETTER at hun trakk seg.

.

Follo ble likevel overført senere etter overoptimistiske kalkyler fra SINTEF Helse.  Dette forutsatte visse grep som f. eks. kortere liggetid osv. Videre forutsatte det en viss befolkningsøkning, men ikke så stor folkevekst som vi nå kan se.  

Forutsetningene for at dette skulle gå bra har ikke blitt innfridd og vi ser nå resultatet - og må gjøre noe med det straks.

Det er altså seks Follo-kommuner som ble overført, den syvende Follo-kommunen (Enebakk) har vært på Ahus hele tiden. (Fra gammelt av har tilhørigheten til Enebakk vært svevende. I fogderienes tid hørte nordre del til Romerike og søndre del til Follo.)

Å overføre Vestby og Frogn til Østfold vil ikke monne stort, og det nye sykehuset på Kalnes er ikke stort nok, så da flytter man bare problemene. Dessuten vil Nes bli overført til Ahus fra Kongsvinger sykehus og da er man like langt.

Hva er løsningen? Bygge ut enda mer på Ahus vil ta lang tid og koste milliarder. Men på Aker - der står det tomme avdelinger som i mange tilfelle er nyoppusset og nyutrustet. Den nye, toppmoderne  infeksjonsposten ble aldri tatt i bruk, den ble gjort om til lager for gåstoler.

Svaret på Ahuskrisen er å reversere vedtaket om å nedlegge Aker sykehus. Vi vil heller ligge på nyoppussede sykerom på Aker enn på gangen eller gymsalen på et overbelastet Ahus pokker i vold i Lørenskog!

La prestisjen fare og ta til vettet! La Aker leve!
.
.
.
.

onsdag 21. november 2012

HVOR MANGE PASIENTER ER DET RIMELIG Å OFRE?

Anne Grosvold intervjuer Mons Lie, Katrine Lofthus og Jonas Gahr Støre på Dagsnytt 18 den 16.11.2012:
Vedlegget er ordrett utskrift av Anne Grosvolds intervju med hjertekirurg Mons Lie, ass. direktør OUS Katrine Lofthus og nåværende helseminister Støre. Saken gjelder pasienten som ble vekket av narkose og overflyttet til Rikshospitalet. Der var det 6 dagers venting før han ble operert og så døde han 2. postoperative døgn.

Menge leger mener dette intervjuet er en studie i tåkeprat, - bortsett fra Mons Lies uttalelser. Det er verd å merke seg at verken ledelse eller helseminister sier noe om pasientrettigheter. Enhver inngripen i pågående behandling skal godkjennes av pasientene før tiltaket iverksettes. Enn videre: Ble pasienten spurt om han ville godkjenne risikoen ved to narkoser, og utsettelse av åpenbart livsviktig operasjon?
- - -

Mange mener at fusjonen av Oslo-sykehusene er mislykket. La Aker leve!

AG: Hvor mange pasienter er  det rimelig å ofre, - det spør tidligere leder for hjertekirurgene ved Ullevål sykehus i et harmdirrende brev til dagens klinikksjef. Bakgrunnen er historien til en hjertepasient  som ble vekket opp fra narkose på Ullevål sykehus for så å bli overført til Rikshospitalet hvor han måtte vente en uke på operasjon. Etter operasjonen døde han.  Mons Lie, det er du som har skrevet dette brevet. Du er tidligere direktør ved hjerte og lungesenteret ved Ullevål sykehus og kjenner  godt kirurgen som sto klar til å operere denne mandagen. Kan du  fortelle oss: Hva  var det som skjedde denne dagen?
Mons Lie:  Jeg fikk denne historien fortalt av opprørte  operasjonssykepleiere som hadde vært til stede da dette skjedde. Denne pasienten var to ganger tidligere operert av  denne kirurgen , Begge ganger vellykket operasjon. Han skulle nå ha en hjerteklaff implantert. Det er klart at tredje gangs operasjon er krevende. Denne kirurgen hadde forberedt seg meget nøye, blant annet diskutert  indikasjon og operasjonsstrategi med  avdelingsoverlegen. Han la frem operasjonen på morgenmøtet, der også avdelingsoverlegen var til stede. Dette var en mandag morgen.  Da han hadde vasket seg til operasjon  spurte hans assistent om han hadde sett den e-posten  som ble sendt til ham og noen andre kirurger kl 22.30 kvelden  i forveien, dvs søndag.  Det hadde han ikke, og fikk da beskjed om at  i den e-posten så var det reist tvil om denne type operasjoner skulle gjøres , dvs  denne type operasjon skulle ikke gjøres på Ullevål. Den var sendt fra  seksjonsoverlegen for  voksenkirurgi som selv var på Rikshospitalet. Operatøren ba da om å få se denne e-mailen. Den var da slik at han sa at «jeg må ha avdelingsoverlegens klargjøring  før jeg kan gå videre med denne operasjonen. Han fikk da operasjonssykepleier til å ringe opp , og sier «jeg føler meg helt kvalifisert og kompetent til å gjøre denne operasjonen. Har jeg din støtte?» Etter en viss betenkningstid  så sa  avdelingsoverlegen «Nei, - ta pasienten av bordet og vekk ham opp». Det som får meg til å gå ut det er  når direktøren for hjerte-kar-lungeklinikken går ut og sier at» pasienten  ble tatt av bordet fordi operasjonen ikke var godt nok planlagt, fordi man hadde pasientens ve og vel i tankene». Jeg skriver dette brevet  fordi jeg sier at dette kan han ikke mene.  Jeg er helt overbevist om  at denne kirurgen og hans team  var godt forberedt og velkvalifisert til  å utføre denne operasjonen.  Ingen meningsberettiget i Norge vil betvile det.
AG: Du har stilet brevet til klinikksjef Otto Smiseth og vi har selvfølgelig  invitert ham til å være med her i dag, - det hadde han ikke anledning til.  Men det hadde du, Katrin Lofthus. Du er viseadministrerende  direktør ved OUS. Når du hører historien fortalt sånn som dette . Hvordan reagerer du?
K.  Lofthus: Aller først så har jeg lyst til å beklage  på det sterkeste overfor berørte pasienter og pårørende. Og så har jeg lyst til å understreke at vi har jo dessverre de siste  dagene sett eksempler på  dårlig kommunikasjon, dårlig  samarbeid , ikke god planlegging i  thoraxkirurgisk avdeling  OUS og det er selvsagt ikke akseptabelt.
AG: Vi har vel også sett eksempler på at, for å si det mildt , - ikke alle opplysninger er kommet frem i media, og noen av dem har vært fordreide.
Lofthus: Det skal ikke jeg uttale meg om. Det jeg kan si at jeg synes det er uheldig nå pasienter blir usikre pga vår handlemåte og det er  så klart meget alvorlig. Og så er det slik at dette er en  avdeling nå ved OUS  hvor jeg forventer at vi klarer å samarbeide og fungere som en avdeling  til det beste for pasientene. Og dette handler  om ledelse og her må vi  gå inn å ta ansvar og sørge for at de flinke fagfolkene våre  samarbeider til det beste for pasienten.
AG: Men sier du nå at det er en kompetansestrid mellom  flinke kirurger som har ført til dette?
Lofthus: Altså, vi har flinke fagfolk, vi har gode…..eh, vi følger med på kvalitetsdata, vi har gode resultater for alle disse pasientene , - og så klarer vi altså ikke samarbeide og da må vi gå  inn og være tyderlige som ledere og sørge for at vi klarer å få en god planlegging av driften innenfor denne avdelingen.
AG:  OK, - så det er manglende samarbeidsevner  mellom kirurgene og ledelsen av  de kirurgiske avdelingene som gjør det, - og ikke noe annet?  Det er ikke en annen grunn til det , - det er bare en kommunikasjonssvikt?
Lofthus: Altså her har vi sett eksempler på hvor vi, - eh, hvor det helt klart er dårlig kommunikasjon, det er helt klart manglende samarbeid om pasienter, for det er jo slik at man har samarbeidet om pasienter  i tidligere tider også , - og vi er jo der for pasientenes beste og må klare å legge til rette for fortsatt å gi pasientene den gode behandlingen vi alltid har gitt
AG: Det  ser ut til at jeg ikke har formulert meg klart. La meg begynne i en annen ende: Er det rimelig at en kirurg  skal forventes å ha lest en epost som er kommet fra ledelsen  kl. 2230 søndag kveld når han mandag morgen står  og skal operere og er vasket og klar  til det og pasienten ligger i narkose?
Lofthus: Nei.
AG: Burde han ha visst at denne type operasjoner skal ikke gjøres ved Ullevål sykehus, de skal gjøres på Rikshospitalet?
Lofthus: Det er klart at avdelingen  er nå i ferd med å gjøre  en planlegging slik det er gjort innenfor mange andre fagområder også . Vi fordeler pasienter slik at det er veldig tydelig hvor hvilke pasientgrupper  skal  tas vare på i OUS. Og her har man ikke vært god nok i denne planleggingen, slik at det har oppstått usikkerhet  rundt håndteringen av pasientene og det er alvorlig og det beklager vi på det sterkeste og…
AG: Men burde han ha visst det?  Hadde det kommet andre beskjeder til ham som han har oversett?
Lofthus: Nei, jeg kan ikke uttale meg om hvilke beskjeder som  den enkelte legen her har fått, -  det er ..eh, -  det sitter jeg ikke på opplysninger om.
AG: Mons Lie, - hva er ditt anliggende her? Er det rett og slett at du er kritisk til at det skal sentraliseres og at den mest avanserte kirurgien  skal foregå på Rikshospitalet?
Mons Lie: Mitt anliggende er at OUS har to hjertekirurgiske avdelinger.  De er slik at  fordelt på de to vil man få to  oppegående, fungerende hjertekirurgiske avdelinger.  Det er almen enighet om  i hjertekirurgisk miljø at  det ideelle antall operasjoner under  1- en leder  er 800-1000 operasjoner.  Hvis du har vesentlig mer enn det så bør man dele det opp. Hvis man delte  det nedslagsfeltet vi har og særlig hvis man da tok de pasientene som var sendt til Feiring så  vil man få to avdelinger med  ca 1000 operasjoner. Og det er det en leder kan drive med.  Du kan ikke ha en oppegående hjertekirurgisk avdeling  som du begrenser   for å operere ting, som de beviselig , som de kan vise med sin statistikk at de har gode resultater på  - men at de ikke får lov til å gjøre.  Du må ha en komplett avdeling  hvis den skal kunne ta seg av øhj, utdanning  og den komplette kirurgi.  Ullevål sykehus Thorax- kirurgisk avdeling  har dokumentert en  forskningsaktivitet og en utdanning av  hjertekirurger som ingen annen avdeling i Norge.  Det å begrense dens aktivitet vil være å ødelegde den avdelingen.
AG: Hva tenker du, Katrine Lofthus?
Lofthus:  Det jeg tenker det er at det er 1-  en thoraxkirurgisk avdeling  ved OUS som har en felles ledelse og som er lokalisert på to steder.  Så er det slik at vi da har mange flinke fagfolk . Nå har vi begynt å rotere slik at  fagfolkene får være både på det ene og på det andre stedet. Det har vi bare klart å få til for noen få. Vi har full mulighet nå til å legge til rette for den aller beste spesialisering av leger som kan få være både på det akutte sykehuset  og på sykehuset hvor vi gjør transplantasjoner . Og så er det viktig at når vi er der for  hele regionen, at vi er tydelige på hvilke pasienter som skal behandles hvor I OUS så det ikke hersker noen tvil.
AG: Men det er et stykke arbeid igjen å gjøre?
Lofthus:  Der har vi et arbeid igjen å gjøre. Og vi har andre kirurgiske fagfelt hvor vi har klart å samle og å oppgavefordel, og  tydeliggjøre  hvilke pasienter som skal tas hånd om hvor de  kirurgene roterer.  Det er slik at vi fagfolk kan flytte på oss og vi må jobbe og være bevisst her  på å klare å få  miljøet til å klare å samarbeide til det beste for pasientene og til  å være tydelige på hvilke pasienter  som skal behandles hvor i OUS.
AG: Men jeg blir jo ikke helt rolig av at du sier «det er et stykke  vei igjen til å jobbe hvor vi er der» med denne tydeligheten. Som mulig bruker av disse tjenestene  så er jeg ikke spesielt rolig nå.
Lofthus: Vi følger hele tiden med. Det er viktig å si at vi har  som Mons Lie sier selv også, - vi har fantastisk gode  resultater for alle våre steder hvor vi gjør  hjertekirurgiske operasjoner på OUS.
AG: Men ville dette tilfellet her som vi tok utgangspunkt i med  en pasient som blir lagt i narkose, vekket opp, flyttet til et nytt sykehus,  vente der i 6 døgn, bli operert og så dø. Dette vill jo ikke ha skjedd dersom omorganiseringen  hadde vært et faktum.
Lofthus: Vet du at,  det har vært slik i lang tid at, altså før fusjonen så samarbeidet man om pasienter mellom  Ullevål og Rikshospitalet.  Sånn  atte , … eh,  men det er klar at denne episoden her  den er uheldig og den beklager  vi på det sterkeste og slik  skal det ikke være.
AG: Mons Lie, er du enig i at det at kirurgene får en anledning til å rotere mellom de to sykehusene så vil  det faglige også være ivaretatt? Og opp til pasientenes beste?
Mons Lie: Det er ikke mulig  å drive en klinisk avdeling, en hjertekirurgisk avdeling uten  stedlig ledelse hver dag. Den stedlige ledelsen må være der avdelingen er.  Det er ikke mulig å fjernstyre  en hjertekirurgisk avdeling.  Denne episoden, - det er flere episoder,  - det er andre  pasienter som har vært utsatt ikke av medisinske men av rent administrative hensyn, - som de har fått en dårligere behandling.  Før man får en stedlig ledelse  på hver avdeling  så vil man oppleve slike ting som dette.  Det går ikke an å lede en hjertekirurgisk avdeling uten å være tilstede der hver  morgen .
AG: Lofthus, - jeg går ut i fra at du tar disse rådene med deg i ditt videre  arbeid.
Lofthus: Vi har stedlig koordinator på Ullevål og vi har  ledelse som følger med,  og så kommer vi  også til å være mye tettere på og  følge opp at vi får til samarbeidet og får til oppgavefordelingen inne den  avdelingen.
AG: Da sier jeg  tusen takk til Mons Lie og til Katrine Lofthus.  Inn i studio kommer helseminister Jonas Gahr Støre, - jeg  går ut i fra at du har sittet ute og hørt samtalen.  Hvordan reagerer du når du hører hva som faktisk skjede den mandag morgen ved operasjonssalen?
Støre:  Nei, altså at, dette har jeg først fulgt gjennom mediene og oppslagene  der, og så har vi fått, jeg har bedt om å få en grundig redegjørelse for dette. Fordi måten dette løftes ut i mediene på  så vil vi bare få bruddstykker av en historie    så  er vi ikke i stand til å vurdere helheten. Jeg vil ikke gjøre meg opp en mening bare basert på mediene. Men det jeg har gitt beskjed om i fra tidlig av det er at  jeg vil ha en full redegjørelse for hvordan dette arbeidet organiseres. Det er jeg blitt stilt i fore av i midten av neste uke. Og jeg må jo også si at  vi ser jo her resultatet av , -eh… - æ -  vi blir jo kjent med utfordringene det er i å organisere dette store sykehuset. Men jeg vil jo si at etter å ha vært på dette store sykehuset selv  og sett hvordan det arbeides der, at det inntrykket som skapes at det her går på helsa løs, - det er uheldig. Det skaper utrygghet hos pasientene og det er  heller ikke representativt for det store bildet ved dette store sykehuset.
AG: Men i akkurat dette konkrete tilfellet som vi  har trukket frem, så er det jo ikke mediene som har skapt  dette uheldige bildet  – det sitter en tidligere en tidligere direktør for hjerteseksjonen som sitter og forteller  hva som faktisk skjedde, så det er ikke rykter, - det er det som faktisk skjedde den dagen.
Støre:  Vel , - det er hans fortelling om hva som skjedde. Jeg har full respekt for det, og det er en meget erfaren person som taler. Men  han var heller ikke til stede. Og jeg må si at jeg reagerer littegrann på at disse  diskusjonene som er faglige og som jeg har full respekt for , og vi bør ha en åpen debatt om det, - løftes ut i det offentlige rom hvor vi vet  at vi ikke får helheten. Og jeg  reagerer også på at Dr. Lie  bruker den formen «Hvor mange  er man villige til å ofre». Det er en veldig sterk anklage mot ledelsen. På dette sykehuset som jeg også mener sprer usikkerhet hos pasientene  som ikke har grunn til å føle den usikkerheten.
Nå er det et arbeid,  hvor man ønsker altså, - og det er ledelsens ansvar, jeg vil bare understreke   det, det står i lovverket vårt at ledelsen  på sykehuset må organisere arbeidet ut i fra de retningslinjer de har. Og det  skjer en ansvarsdeling mellom  da det vi har kjent som rikshospitalet og Ullevål , det er nå ett sykehus. På mange områder så er det  gjennomført, og jeg har besøkt noen av dem og har sett at det gir en veldig kraft. Her  er det store utfordringer.  Og de utfordringene må løses raskt .  Og sykehusledelsen må ut og forklare hvordan ette skal gjøres på en tillitvekkende måte.
AG: Det er mulig jeg har misoppfattet deg. Men sa du tidligere i svaret ditt at det er uheldig at enkeltsaker som dette  kommer ut og skaper et sånt inntrykk i pressen?
Støre: Vel, altså, - helheten er jo summen av enkeltsaker.  Og vi  er alle en enkeltsak på en eller annen måte, så det har jeg respekt for.  Men det som skjer med en slik situasjon, det er jo at, - jeg tror alle som leser dette i avisene vet at de bare kommer til å få bruddstykker.  For det er en helhet som ligger bak, det er forskjellige versjoner . Og det er ganske sterke versjoner som gis.  Jeg trekker ikke noen av dem i tvil.  Jeg  bare sier at når vi skal gjøre en vurdering av  hvordan dette store sykehuset organiseres , - det utføres 1700 operasjoner ved denne  avdelingen, disse stedene i  løpet av et år, så  kan vi altså ikke legge bruddstykker til del for å trekke en konklusjon.
AG: Og vi er faktisk altså de beste i verden på dette.  Jeg vil bare litt tilbake til dette, for det er ikke slik at du mener vi i mediene IKKE skal omtale enkeltsaker, går jeg ut i fra…
Støre.: Nei, altså hvis du følger mediene så skjønner du at sånn er det, altså helheten er summen av enkeltsaker, jeg er helt enig i det.  Men,.. men,.. det,.. det jeg tenker i forhold til det er pasienter som venter på behandling, pårørende som har pasienter til behandling, så har vi her et av Europas beste sykehus. Vi har samlet miljøer som  gjør at vi er ledende på  mange områder. Så er det selvfølgelig utfordringer og  det at de kommer frem gjennom enkelthendelser  det er greit. Men da vil jeg som Helseminister si til de som har ansvaret: « Dere må ut og klargjøre dette. Vi kan ikke ha en strid mellom avdelinger  som løftes frem som uløste saker i offentligheten og skaper utrygghet». Det er et ledelsesansvar å rydde opp i og det har jeg fått forsikringer om at vil bli gjort.
AG: Så vidt jeg husker så har du også tidligere vedgått at «kanskje har denne omorganiseringen gått litt fort».  Har jeg ikke rett i at du har sagt det?
Støre: Jo, men jeg skal si hva jeg  har sagt.  Jeg har sagt at det har vært åpenbare mangler ved planleggingen og gjennomføringen av denne store omleggingen i Osloregionen.  Det er en beskrivelse av hva vi har sett til nå. Jeg har gått grundig inn i dette. Det er fortsatt utfordringer igjen, men jeg mener dette  nå er på  et spor som jeg har tillit til. Men det krever mye av ledelse og  ansatte, og det krever at ledelse og ansatte tar ansvar sammen.  Og da skal man ikke feie vanskeligheter under teppet. Men måten  man håndterer vanskeligheter på  det følger det ansvar med.  Det er der jeg reagerer på at man går  ut og nærmest anklager mennesker for  å ville ofre noen i en slik faglig strid.   Vi ser en del av det i sykehusmiljøene, den type påstander. Jeg respekterer det at det kan gå en kule varmt når man diskuterer mellom kollegaer, men man har et ganske stort ansvar når man løfter det frem i det offentlige rom  for der er det mange av osas som leser det. Og mange som kan føle utrygghet.
AG: Du satt i dette studioet, og vi diskuterte lignende problemstillinger. Og du sa at det er ingen pasienter som har dødd  som resultat av omorganisering. Er et ikke akkurat det vi har sett i dette tilfellet?
Støre: Nei, det mener jeg vi ikke har grunnlag for å si. Og det er nettopp grunnen til at jeg mener vi skal være veldig varsomme med å trekke slutninger av  bruddstykker. Nå er det sånn at  et dødsfall som dette blir anmeldt til politiet. Helsetilsynet blir varslet og  det vil komme en grundig redegjørelse for dette. Så vidt jeg forstår , - etter det jeg har lest, så handlet  dette om en meget syk person med en alvorlig tilstand. Jeg  kan ikke konkludere den ene eller den andre veien.  Men som jeg også sa i det studioet hos deg sist det er at  folk som kommer inn med veldig alvorlige tilstander til operasjon, - det er en risiko i seg selv.  Men , også som sykehusdirektøren her også sa så har det vært  slik utveksling av pasienter mellom deler av  sykehusene i hovedstadsregionen tidligere  også, så det kan vi ikke henge direkte på selve omstillingen.
AG: Tusen takk for at du kom, Jonas Gahr Støre.

Fra 1. mai-demonstrasjonen i Oslo i 2010.




.


søndag 12. februar 2012

ET MODERNE MARERITT

Enda en skrekkhistorie fra Ahus. Å komme fra Ahus til Jeløy kursted var som å komme fra helvete til himmelen, sier pasienten.

Aften 07.02.2012

AHUS. Jeg hadde den tvilsomme fornøyelse å tilbringe jul og nyttår på nye Ahus etter et lårhailsbrudd. Det ble tatt røntgen og konstatert lårhalsbrudd og jeg ble gjort klar for operasjon. Det ble en lang ventetid.  Kirurgen fortalte at infeksjonsfaren på sykehuset var stor. Jeg er 77 år, utdannet sykepleier og har arbeidet på postoperativ avdeling på Rikshospitalet. Der var infeksjoner en skam og forekom ikke. På Ahus hadde jeg selv med antibactservietter. Operasjonen var vellykket og jeg gikk klar av infeksjonsfaren, til tross for at renholdet var meget mangelfullt.
.
Så kommer det utrolige. Jeg fikk plutselig migreneanfall, men ingen medisiner. Etter hvert ble jeg veldig dårlig og fikk ikke i meg mat eller væske. Jeg spurte om jeg kunne få væske intravenøst. Det ble forordnet, men fremdeles ikke noen medisiner mot migrene. Jeg fikk beskjed om at man ikke hadde migrenemedisiner på avdelingen, og heller ikke på sykehusapoteket. Min mann ringte Nesodden apotek for å spørre om de hadde slike medlisiner der. Ikke noe problem, men de måtte ha en resept. Denne ble sendt til apoteket på Nesodden og min mann måtte tilsammen kjøre 28 mil for å skaffe medlisinen.
.
Senere ble jeg overført til Jeløy kurbad. For å være sikker på at det ikke kom et nytt migreneutbrudd ba jeg om å få Imigran nesespray som er meget effektivt. Det fantes heller ikke på sykehuset. Nok en gang ringte jeg Nesodden apotek som selvfølgelig hadde disse medisinene. Nå var det bare ny resept det sto på. Jeg henvendte meg til sykepleier og ba henne anmode legen om dette. Svaret på svensk var: «Det vill jag inte!»
.
Da ringte jeg min mann for at han skulle skaffe en lege som kunne skrive ut resept. Redningen ble legevakten i Frogn som ikke trodde dette var sant, men som lovet å hjelpe. Etter en stund ringte vedkommende til bake og sa at de hadde sjekket med sykehuset og fått bekreftet at de utrolig nok ikke hadde medisinen. Nå var imidlertid resepten ringt inn til apoteket på Nesodden som lovet å holde åpent etter kl. 13 på nyttårsaften for at han skulle få medisinene. Det gjensto bare en 14-15 mils rundtur før jeg var reddet. På  to dager ble det tilbakelagt en strekning tilsvarende Oslo-Trondheim for å skaffe medisin til et sentralsykehus for Oslo-regionen. Å komme fra Ahus til Jeløy var som å komme fra helvete til himmelen. Vennlig mottagelse, omsorg og god pleie. Jeg tenker med gru på hva som vil skje med en som ikke har noen til å hjelpe seg når man blir innlagt på sted som Ahus.

Aase Johannessen,
sykepleier, Nesodden

Se også:


”PASIENTEN GRÅT AV SMERTE”

”DØDE I KORRIDOREN PÅ AHUS”

”HJERTESYKE BRITT LÅ PÅ GANGEN MED SJU ANDRE”

”VIL ALDRI TILBAKE TIL AHUS”

AHUS INNRØMMER NÅ AT DET ER FOR LITE OG VIL HA NYBYGG
.























.
.
.

onsdag 21. desember 2011

KASTEBALL TIL SISTE SLUTT

- Det er er kun tilfeldigheter som avgjør om man får oppleve norsk helsevesen på sitt beste eller på sitt verste
- Hver enkelt lege og sykepleier var profesjonelle, men vi var alltid på feil avdeling til feil tid. Det finnes ikke mye hjelp til omsorg på dødsleiet på en akutt kirurgisk avdeling hvor det hele tiden var opptil ti korridorpasienter.
Les én av mange skrekkhistorier om konsekvensen av budsjettkutt og forhastet sammenslåing av sykehus i osloområdet:
http://www.ivarmedia.as/KasteballTilSisteSluttAftenposten25.10.2011.pdf


Dette visste før de vedtok å nedlegge Aker,
Multiconsults rapport av 16.02.2010
kom jo dagen før styremøtet.
Enda skal det kuttes 1000 årsverk på Rikshospitalet, Ullevål og Aker.
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10016651

Og på Ahus er det ikke oppbygging av tilbudet, men nedbygging. Der skal de også kutte:
http://www.rb.no/lokale_nyheter/article5821439.ece

90 % av legene i Oslo mener sammenslåingen nå går ut over pasientsikkerheten. 66 % mener man bør ta en pause i samenslåingen. Forrige dagen lå det 214 pasienter på Aker, hvor skal man gjøre av dem?


Man må gjerne diskutere sammenslåing og effektivisering i tilstrekkelig store og fortrinnvis egnede lokaler med mulige stordriftsfordeler og eventuelle effektiviseringsgevinster, men da må man ha plass nok til virksomheten som skal inn. Det er det ikke. Det er ikke bare for liten plass, de gamle byggene på Ullevål fra 1887 er i altfor dårlig teknisk stand. Mens det altså står flere nyoppussede avdelinger tomme på Aker. Arbeidstilsynet har gitt pålegg om utbedring som er kostnadsberegnet til 8,7 milliarder. Dette er penger de ikke har. Likevel skal virksomhetene fra Aker flyttes over.

Kvalitesmålingene direkørene støtter seg til er ikke helt pålitelige:
http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1015/thread224475/;layout=button_count/
.
Og når datasystemet ikke virker slik at du får meldt avvik, er det ikke rart det meldes få avvik. Og det tar de til inntekt for at ting er bra?
.
Saken var oppe i Stortinget 20.12.2011 da de borgerlige partiene ba om tenkepause, men dette ble blankt avvist av Ap, SV og Sp. Meget skuffende. MEGET skuffende! .
.
.
.
Full isfront mellom opposisjonen og helseministeren: Tilliten til helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) er tynnslitt på Stortinget.
.
http://politisk.tv2.no/nyheter/full-isfront-mellom-opposisjonen-og-helseministeren/
.
Se bakgrunnsmateriale fra stortingsbehandlingen:
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=51843
"Stortinget har med stemmene til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forkastet forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om tiltak for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet under omstillingsprosesssen ved Oslo universitetssykehus."
.
Se videoopptak fra Stortinget 20.12.2011:
http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=/2011/H264-full/Storting/12/20/stortinget-20111220-095459.mp4&msid=301&meid=9264
Det er sak 7 på dagsordenen, så du må spole et godt stykke ut i sendingen.
.
.
.
.
.