TRENGER 1100 NYE SYKESENGER

Dagens Næringsliv 15.08.2011 av Åsne Haugli
.
BEHOV:
Eldrebølgen gjør at Sørøst-Norge kan trenge 1100 flere sykehussenger om bare åtte år. Tilbud: Men Helse Sør-Øst har ingen planer om å utvide sengekapasiteten.

Bare Oslo og Akershus vil trenge 500 nye senger i 2020, om vi skulle ha like lang liggetid og hyppig innleggelse på sykehus da som nå. I Helse Sør-Østs område vil behovet øke med hele 1100 senger. Til sammenligning har det nye Universitetssykehuset i Akershus, Ahus, 750 senger.

Seniorforsker Stein Petersen i Sintef Helse har beregnet hvilke konsekvenser eldrebølgen får for behovet for nye sykehussenger i årene som kommer. Sintef forutsetter at vi bruker sykehusene på samme måte som i dag.

- Dette er altfor store tall til at det går å løse bare med utbygging. Både liggetid og innleggelseshyppighet må reduseres hvis vi skal ha tilstrekkelig antall sykehussenger, sier han.

Fagsjef Alice Beathe Andersgaard i Helse Sør-Øst opplyser at det regionale helseforetaket ikke planlegger å øke sengekapasiteten i årene som kommer.

Normalt tar det ti år fra planleggingen av et sykehus starter, til pasientene kan flytte inn.

Det opplyser prosjektsjef Nina Kristiansen i Helse Sør-Øst.

Aker sykehus' venner
har samlet 40.000 underskrifter
mot nedleggelse av Aker. 

BRÅ VEKST:
Om fire og et halvt år starter det digre 1946-kullet feiringen av sine 70-årsdager. Dette markerer inngangen til en dramatisk vekst i behovet for sykehustjenester og andre helsetjenester - eldrebølgen.

- Fra da av blir det verre og verre for hvert år, sier Petersen.

Aller sterkest slår eldrebølgen inn i Akershus, Oslo og Rogaland. I Rogaland vil behovet for antall sykehussenger være over 50 prosent høyere i 2030 enn i dag som følge av befolkningsendringen - om man bruker sykehusene slik som i dag.

Nasjonalt vil vi om åtte år, i 2020, trenge over 2000 flere senger enn i dag, om vi skal bruke sykehusene på samme måte. Det tilsvarer nesten tre nye Ahus.

Ti år senere, i 2030, vil Norge følge Petersens fremskrivning trenge en vekst i antall senger tilsvarende fem Ahus, eller mer enn to Oslo Universitetssykehus (Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål og Aker) med sine 2040 senger.

TIDEN RENNER UT
Seniorforsker Petersen minner om at vi til nå har hatt "krise i eldreomsorgen" ved hvert eneste valg, til tross for at det ikke har vært noen vekst i antallet eldre.

- Til nå har vi hatt stabilitet i år etter år. Jeg lurer på hva som skjer når dette tar av, sier han.

- Hva bør myndighetene gjøre?

- Både myndighetene og ansvarlige på sykehusene bør tenke gjennom denne situasjonen, som vil komme så raskt og så brått. Tiden går. Plutselig er vi midt oppe i det. Da oppstår det en prekær situasjon, og da får man heller ikke de beste og mest gjennomtenkte løsningene.

HAR INGEN PLANER
Men Helse Sør-Øst har ikke planer om å øke sengekapasiteten i regionen frem til 2020 eller 2030. Det opplyser Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør for medisinsk og helsefaglig avdeling i Helse Sør-Øst.

Andersgaard mener man ikke "automatisk" kan si at en økt befolkning vil kreve flere sykehussenger.

- Den medisinske utviklingen med nye behandlingsmetoder og kortere liggetid vil spille en vesentlig rolle også fremover.

- Og så har vi Samhandlingsreformen, som innebærer usikkerhet. Alt dette må vurderes for å fastslå hvilket behov for senger man har.

Andersgaard mener eldrebølgen kan skape økende behov for senger innen medisin, rehabilitering og nevrologi, men at behovet på andre områder kan gå ned. Derfor behøver man ikke øke totalantallet.

- Det er ikke en plan for å øke antall senger i Helse Sør-Øst. Vi tror ikke ut fra det vi vet i dag at det vil bli behov for dette. Men pasientens behov er førende, og vi vil selvsagt hele tiden vurdere dette, sier hun.

Dersom økende sengebehov skal dekkes ved nybygg, følger store investeringer. Universitetssykehuset St Olav, med sine rundt 1000 senger, har kostet omkring 12,6 milliarder å bygge. Sykehuset Østfold, som bare skal erstatte eksisterende sykehus, er beregnet til 5,4 milliarder kroner - og skal ha omkring 650 senger.

ELDRE OG SYKERE
Pasienter på 70 år eller mer hadde 31 prosent av alle heldøgnsopphold i sykehus i 2009. - I 2030 vil andelen utgjøre nesten 50 prosent. - Pasienter på 80 år eller mer hadde 16,4 prosent av alle heldøgnsopphold i sykehus i 2009. - I 2030 vil pasientene på 80 år og eldre trolig trenge hver fjerde seng.

Kilde: Sintef Helse v. Stein Petersen

SAMHANDLINGSREFORMEN - Skal bremse veksten i utgiftene til spesialisthelsetjenesten - altså sykehusene. - Rimeligere kommunale behandlingstilbud skal erstatte dyre sykehusinnleggelser. - Kommunene skal etter planen stimuleres til å etablere alternative behandlingstilbud, gjennom et medfinansieringsansvar for sykehusene. - Trer i kraft 1. januar 2012.
© Dagens Næringsliv

KLART FOR OMKAMP OM AKER

Sengemangel: Det er bare ett svar på den kommende mangelen på sykehussenger i hovedstaden, mener Oslos byråd for helse og eldre, Sylvi Listhaug (Frp): – Ikke legg ned Aker.

Sylvi Listhaug
(Foto: Wikipedia/FrpMedia)

IKKE LEGG NED: Det er krise i sikte dersom Helse Sør-Øst ikke planlegger for flere sykehussenger, mener Listhaug, klar for omkamp om Aker universitetssykehus. – Jeg frykter at vi kommer dit at vi totalt sett ikke har et tilstrekkelig tilbud i Oslo. Det gjelder også for akuttberedskapen, som er for dårlig nå, sier hun.

– Det er utrolig å se at vi har en hel akuttavdeling på Aker som ikke brukes. Vi har alvorlig syke på gangene på Ahus fordi akuttilbudet er sprengt. Listhaug legger til at hun tror alle vil være enig i at akuttberedskapen i Oslo fungerte da den ble satt på prøve etter 22. juli – på grunn av en fantastisk innsats.

– Men vi vil komme i en situasjon der befolkningen forandrer seg.

Se Dagens Næringslivs artikkel 16.08.2011:http://www.ivarmedia.as/AkerDN16.08.2011.pdf

 

AKER TOK ØYEBLIKKELIG HJELP-PASIENTENE I KATASTROFEHELGEN

NESTEN INGEN OSLO-PASIENTER KOM TIL AHUS, MEN HELSEMINISTEREN KOM

For å sette Ullevål i stand til å gjøre jobben med ofre fra Utøya og regjeringskvartalet, ble en rekke pasienter derfra overført til Rikshospitalet og øyeblikkelig hjelp ble lagt til Aker sykehus.

Aker sykehus har enn så lenge åtte moderne operasjonsstuer og komplett akuttmottak. Det blir påstått å være overflødig og er vedtatt nedlagt, men det kom til meget god nytte nå i en beredskapsituasjon. Både personalet på Aker og Rikshospitalet som var på vei hjem etter dagvakt fikk oppringing en halvtime etter at bomben gikk av og jobbet ekstra hele helgen.

Ahus's sin forklaring på at det kom så få dit er altså at folk holdt seg hjemme. Det stemmer ikke. Og helseministeren stiller på Ahus om mandagen for å berømme ekstrainnsatsen. Det spørs vel om dette hadde gått såpass bra som det gjorde uten innsatsen fra Aker og Rikshospitalet. Men det er nok et eksempel på hvordan helseforetaksdirektørene bløffer naive poltikere.

- - -

(Romerikes Blad 27.07.2011)

SYKE BLE HJEMME

Romerikes Blad  -  27.07.2011 - Forfatter: Hanne Marie Jalborg,

Pasientene uteble fra akuttmottaket på Ahus i helga. Legene tror folk droppet å reise på sykehus på grunn av terrorangrepet.

Da det smalt i Oslo og på Utøya fredag ettermiddag, var Ahus i full beredskap: Ekstra kirurger og ansatte ble tilkalt, sju operasjonsteam sto klare, garasjen ble omgjort til operasjonssal, og alle pasienter på akuttmottaket ble flyttet til andre deler av sykehuset for å gi plass til skadde fra Regjeringskvartalet og Utøya.

ANSVAR FOR ÉN MILLION
De skadde i terrorangrepet kom imidlertid ikke til Ahus. Oslo Universitetssykehus hadde kapasitet nok. Mens Oslo Universitetssykehus jobbet på spreng for å redde de skadde etter terrorangrepet, fikk Ahus ansvar for alle andre pasienter fra Oslo som trengte øyeblikkelig hjelp innen gastrokirurgi og ortopedi. Innenfor disse to fagområdene fikk plutselig Ahus én million potensielle pasienter - dobbelt så mange som normalt.

HOLDT SEG HJEMME
Ahus trodde på forhånd de ville få 30 pasienter ekstra i døgnet og økt pågang på akuttmottaket. Det skjedde aldri.

-Overraskende få pasienter kom, sier kirurg Sheraz Yaqub.

Det kom ikke flere pasienter enn på en vanlig helg, til tross for at sykehuset hadde ansvar for alle fra Oslo. Søndag kveld hadde bare to pasienter kommet fra hovedstaden. Legene tror folk forsto at sykehusene var i full beredskap. Folk som ikke var alvorlig syke, lot dermed være å dra på sykehus, tror de.

-Folk med gallesmerter og forstoppelse holdt seg hjemme. De ville nok ikke belaste sykehuset mer. Flere sa de ville komme tilbake til uka, sier Yaqub.

KUNNE FÅTT PROBLEMER
Fredag lå 149 pasienter på akuttmottaket på Ahus. Det gikk ikke ut over pasientsikkerheten at alle disse måtte flyttes til andre deler av sykehuset på grunn av terrorangrepet, ifølge fungerende katastrofesjef Ståle Myhrvold. Men han tror sykehuset kunne ha fått problemer om flere hadde blitt skadd i angrepene og måtte fraktes til Ahus.

-Det ville blitt vanskelig å få tak i ambulanser. Det var ikke flere å oppdrive, sier Myhrvold.

De ansvarlige for sikkerheten ved sykehuset mener også pårørende ville fått problemer med å finne fram på grunn av dårlig skilting ved sykehuset.

TROR FOLK KOMMER NÅ
Bemanningen ved Ahus er nå på normalt nivå igjen. Sykehuset har ikke lenger ansvar for Oslo-pasienter innenfor ortopedi, men skal ta imot gastropasientene fra hovedstaden fram til fredag.

Sykehuset skal denne uka gjennomføre operasjoner som ble utsatt på grunn av terrorangrepet. I tillegg tror Myhrvold at folk som droppet legebesøket i helga, vil komme nå.

-Da må vi nok øke bemanningen igjen, sier han.

- - -

VIKTIG Å HA GOD KAPASITET

Romerikes Blad  -  27.07.2011  - Forfatter: Hanne Marie Jalborg

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen besøkte mandag Ahus for å få en orientering om hvordan sykehuset taklet beredskapssituasjonen.

Hun brukte anledningen til å berømme innsatsen til de sykehusansatte. Flere ansatte som ikke var på jobb, skal ha kommet til sykehuset uoppfordret for å hjelpe til.

-Det som skjedde på fredag, har rammet hele nasjonen. Men det er godt å se at vi ikke er lammet, og at institusjoner som sykehusene fungerer når det virkelig gjelder, sier hun.

Forrige uke skrev Romerikes Blad om kapasiteten på Ahus. Ahus var dimensjonert for en befolkning på 450.000. I dag er befolkningen som sykehuset har ansvar for, allerede 460.000. Allerede er akuttmottaket, psykiatrisk avdeling og kontorer for små.

-Sykehuset må vurdere hva de skal gjøre med situasjonen. Det er viktig at et sykehus har god kapasitet, sier hun.

I årets fire første måneder lå i gjennomsnitt 18 pasienter på gangen hver dag.

-Jeg vet at Ahus har jobbet hardt for å få pasientene inn på rom. Dette er noe de må jobbe videre med, sier hun.
.
.
.
.

 

AHUS INNRØMMER NÅ AT DET FOR LITE OG VIL HA NYBYGG

Aker sykehus' venner har i lengre tid hevdet at Ahus ikke har plass til alle de nye pasientene de fikk fra siste årsskifte. Helse Sør-Øst forsikret at dette skulle gå bra og helseministeren valgte å høre på direktørene.

Nå viser det seg at det verken er plass nok eller ansatte nok.

De vil derfor nå bygge nytt i dyre dommer, presis som vi i Aker Sykehus' venner forutsa. Men de fortsetter å bløffe. Nå påstår de at Ahus er dimensjonert for 450.000 innbyggere, det er feil. Det er i flg. revidert forprosjekt av 28.05.2003 dimensjonert for 340.000. Follo skulle nemlig være på Aker. For Aker skulle ikke legges ned. Aker skulle betjene Bjerke og Follo. Derfor tok man ut 30.000 kvm. av byggeprogrammet på Ahus. Det var dette reviderte forprosjektet som lå til grunn for stortingets vedtak 10.12.2003.

27.11.2008 vedtok Bjarne Haakon Hanssen i et foretaksmøte likevel å presse inn Follo og gamblet på at man ved å kutte liggetiden og overføre mest mulig til dagbehandling ville få til kabalen. Man planlegger med åpne øyne med for små marginer. Denne gamblingen slo feil og det ble korridorsenger i stedet.

I stedet for å bygge nytt i dyre dommer både på Ahus og på Ullevål, kunne man - hvis prestisjen ikke var i veien - heller beholde Aker som i stor grad har nyoppussede avdelinger og er i langt bedre byggteknisk stand enn Ullevål, om man skal tro Multiconsults rapport av 16.02.2010. Spesielt i lys av at befolkningsprognosene antyder en befolkningsøkning i Stor-Oslo på 400.000 nye innbyggere i 2030. Dette har vært tydelig lenge for den som vil se,  det er bare bløff at befolkningsprognosene plutselig har økt nå i den senere tid. Til info for Ahus har SSB fem ulike vekstalternativer, de bør ikke bare lese det som er mest gunstig for dem selv.

Siri Hatlen anslo kostnadene ved å legge ned Aker og bygge nytt på Ullevål og på Rikshospitalet til 17 milliarder. Det fikk hun ikke og sa fusjoenen var umulig - og trakk seg.

Det er ingen skam å snu, kjære helseminister. La Aker leve!

- - -

Befolkningsveksten på Romerike:

Planlegger gigantutvidelse 2008: Bygget for en befolkning på 450.000.
I dag: Befolkningen er 460.000
2020: Befolkningen passerer trolig 540.000

Romerikes Blad  -  22.07.2011  av Hanne Marie Jalborg

Tre år etter at Ahus sto ferdig, er Norges mest moderne sykehus allerede for lite. Daglig ligger 18 pasienter på gangen. Nå planlegges gigantutvidelse.

40.000 underskrifter i Groruddalen støtter
kravet om å bevare Aker sykehus

Lørenskog

Ahus har per i dag ansvaret for 460.000 potensielle pasienter. Det er 10.000 flere enn sykehuset ble dimensjonert for.

- Sykehuset er fullt slik vi driver nå, sier utbyggingsdirektør Øyvind Ruud ved Nye Ahus. I årets fire første måneder lå i gjennomsnitt 18 pasienter på gangen hver eneste dag. I tillegg plasseres flere pasienter på rommene enn de er beregnet for.

GALE PROGNOSER
- Befolkningen har økt raskere enn vi antok. Vi forholdt oss til Statistisk sentralbyrås framskrivninger, men befolkningen har økt mer enn prognosene tilsa, sier Ruud.

Og vi skal øke mye mer: I 2020 vil det trolig være 80.000 flere personer i sykehusets nedslagsfelt. Ved nyttår tok Ahus over ansvaret for 160.000 personer i Follo og Alna i Oslo. Administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir vil ikke kommentere planene som ble lagt før sykehuset ble bygget, men erkjenner at sykehuset mangler arealer. Blant annet har overføringen av pasienter fra Follo og Alna lagt stort press på akuttmottaket.
- Mottaket er for lite per i dag. Antallet pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, er blitt større enn vi forventet, sier hun.

VIL UTVIDE
Under tre år etter at Ahus sto ferdig, planlegger sykehuset å utvide. I sykehusets økonomiske langtidsplan fram mot 2016 står det at sykehuset har behov for å investere til sammen én milliard i bygging og utvidelser. De foreløpige planene inkluderer nytt psykiatribygg og utvidelse av akuttmottaket og legevakten, i tillegg til nytt parkeringshus.

Ahus ønsker at det nye psykiatribygget skal bygges ved Ahus i Lørenskog. Inntil videre leier sykehuset lokaler i Oslo av Oslo universitetssykehus.
- Innenfor psykisk helsevern og rus er arealet for lite for dagens pasientgrunnlag, sier Gunnlaugsdottir. Ifølge Ahus-direktøren er det blitt så mange ansatte på sykehuset at de også må bygge flere kontorer. Både Gunnlaugsdottir og utbyggingsdirektør Øyvind Ruud mener imidlertid at sykehuset kan utnytte dagens arealer bedre, og at driften kan bli mer effektiv. Blant annet er ikke pasienthotellet utnyttet fullt ut.

BYGGET MINDRE
Opprinnelig foreslo sykehusledelsen, arkitekten og byggherren å bygge et sykehus som var vesentlig større enn dagens sykehus - på omtrent 160.000 kvadratmeter. Forslaget fikk støtte av daværende Helse Øst. Men Helsedepartementet og daværende helseminister Dagfinn Høybråten sendte forslaget i retur med beskjed om å kutte kostnader. I 2003 ble det reviderte forslaget, som var godkjent både av departementet og Stortinget, vedtatt av styret i Helse Øst. Resultatet var et langt mindre bygg, på 137.000 kvadratmeter.

- Hvis vi hadde bedt om et større areal, tror jeg ikke vi hadde fått et nytt sykehus, sier Ruud.

FORTSATT PÅ GANGEN
I dag har Ahus 812 senger. Før Ahus ble bygget, garanterte daværende direktør Erik Kreyberg Normann at ingen pasienter skulle ligge på gangen. Korridorene ble bevisst ikke tilrettelagt for korridorpasienter. Det er blant annet ikke mulig å dempe lyset. Lovnadene til Kreyberg Normann ble brutt kort tid etter at det nye sykehuset åpnet.

Bare fra årsskiftet til utgangen av april tilbrakte pasienter til sammen over 2.100 døgn på gangen.
- Det er ikke bra. Men vi har 57 senger som ikke er utnyttet ennå, i Ski, på Stensby og ved intensivavdelingen, sier Gunnlaugsdottir.
- Hvis disse sengene blir brukt, vil det da ikke være korridorpasienter lenger?
- Vi skal jobbe hardt for ikke å ha korridorpasienter. Men jeg kan ikke love noe. Det vil alltid kunne forekomme, sier hun.

TILLITSVALGT: -SPRENGT KAPASITET

Tillitsvalgt for legene ved Ahus, Aage Karsten Huseby, synes det er trist at sykehuset ikke ble bygget større. – Sykehuset er ikke stort nok. Kapasiteten er sprengt allerede, sier Aage Karsten Huseby. Han sitter i en gruppe som skal se på hvordan sykehuset bør utnytte dagens sengeplasser.

– Vi mangler sengeplasser. For pasientene er en korridorplass det dårligste de kan få. I gangene er det stor aktivitet og trangt. Enten må vi bygge nytt eller få flere senger. Han synes det er synd at sykehuset ikke ble bygget større. – Det var sørgelig at det ikke skjedde. Da hadde vi nok hatt plass til alle i dag.
.
.

AHUS - KRISE FOR PASIENTENE

Romerikes Blad  -  16.07.2011   - av Tom Staahle, nestleder i Akershus Frp

Fra demonstrasjonstoget 01.05.2010

16.000 LOVBRUDD I ÅR
Det er de siste ukene kommet stadig nye avsløringer om forholdene ved Ahus, et lokal- og sentralsykehus som skal levere helsetjenester til 500.000 mennesker i vår region. Et av sykehusets fremste målsetninger er å fremstå som et at de mest pasientfokuserte i Europa, kjennetegnet av service, kvalitet og god behandling i nært samarbeid med primærhelsetjenesten. Avansert teknologi skal bidra til økt pasientsikkerhet og frigjøre tid til direkte pasientarbeid. Gode målsetninger, men med alle bekymringsmeldingene om driften ved Ahus tyder på at bildet er et helt annet.

Gjentatte brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven har nå resultert i at Arbeidstilsynet har politianmeldt Ahus. Så langt i år har sykehuset brutt arbeidsmiljøloven over 16.000 ganger fordi det blant annet er mangel på leger og sykepleiere. Bare denne sommeren er det over 2.000 vakter sykehuset ikke klarer å dekke inn. Presset på de ansatte er stort, og det blir neppe mindre.
Pasientombudet i Akershus bekymret for uforsvarlige utskrivinger av pasienter, etter flere telefoner fra pårørende som opplever at Ahus ikke gir tilfredsstillende pleie og omsorg til pårørende.

STORT SAMFUNNSPROBLEM
Kort oppsummert fremstår situasjonen ved Ahus som en krise for pasientene - og det er ikke bare et problem for dem, men et stort samfunnsproblem. Ahus er også et sykehus der det ikke skulle finnes korridorpasienter, likevel har sykehuset gjentatte ganger hatt korridorpasienter. Denne situasjon er verken god for pasienten eller for de ansatte som er på jobb og skal ta hånd om pasientene.

Problemene ved Ahus er mange, og de er ikke akseptable. Da er det bare så trist å registrere at Helse Sør-Øst slipper billig unna fordi landets helseminister ikke er på banen og tar ansvar for å rydde opp.

FOR TIDLIG UTSKRIVING
Ahus har et meget stort ansvar for å sikre liv og helse for innbyggerne i deres ansvarsområde. De har også en viktig rolle for kommunene som skal ta imot pasienter som har blitt behandlet ved Ahus. Når Ahus skriver ut pasienter som nesten ikke er ferdigbehandlet engang, vil dette påføre kommunene som tar imot pasientene et større arbeidspress. Det stiller større krav til kompetanse hos kommunene, belastningen på kommunale sykepleiere etc. øker. Kort oppsummert er det på mange måter slik at Ahus flytter pasientbehandlingen ut av sykehuset og legger den over på hjemkommunen til pasienten. Dette er både utfordrende og til tide uforsvarlig pasientbehandling.

Det øverste ansvaret for krisen på Ahus tilligger helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen fra Ap. Problemet er at ministeren er handlingslammet og totalt fraværende i debatten om situasjonen ved norske sykehus. Det er sterkt kritikkverdig. Hun har et politisk ansvar for å sikre at pasientene og ansatte ved Ahus ivaretas, og at de drøye 500.000 som er avhengig av Ahus, kan føle en trygghet når de har behov for helsetjenester. Den tryggheten er ikke der i dag og det er en situasjon vår region ikke kan akseptere. FrP krever derfor at helseministerne nå tar nødvendige grep for å bedre situasjonen ved Ahus umiddelbart ellers bør hun finne seg noe annet å gjøre.
..
.

"JEG VILLE VÆRT BEKYMRET OM JEG VAR ELDRE NÅ", SIER BYRÅD SYLVI LISTHAUG (FRP)

Man legger ned et av landets best drevne sykehus, Aker, og skaper fullstendig kaos på Ahus, sier Sylvi Listhaug (Frp). Vi trenger øyeblikkelig stans av nedleggingen av Aker, sier Bjørnar Moxnes (Rødt).

Dagsavisen  - 16.07.2011 av Ellen Synnove Viseth

.
ELDRE PÅ SYKEHUS: - Det er en varslet katastrofe på vei i Oslo-området som særlig vil ramme de eldre. Terskelen for å få sykehusbehandling vil øke, sier eldrebyråd Sylvi Listhaug (Frp).

Sylvi Listhaug
(Foto: Creative Commons/
FrpMedia)

Når samhandlingsreformen trer i kraft ved nyttår, vil kommunene måtte betale 20 prosent av hva det koster å ha en innbygger på sykehus. Det har ikke kommunen råd til, mener eldrebyråd i Oslo Sylvi Listhaug. Hun tror det blir høyere terskel for å komme på sykehus i framtida.

- Det er en varslet katastrofe på vei i Oslo-området. Problemet er at reformen ikke er finansiert. Vi mangler 90 millioner for å dekke de ekstra kostnadene.

Jeg er enig med geriaterne som sier at den eldre befolkningen vil lide under det som nå skal skje, sier Listhaug.

- KAN IKKE TRYLLE

I Dagsavisen torsdag advarte overlege Torgeir Bruun Wyller ved geriatrisk avdeling på Oslo Universitetssykehus om at samhandlingsreformen vil ta liv.

Han tror kommunene vil unngå å sende folk på sykehus og at mange eldre dermed ikke vil få skikkelig diagnose.

Han får støtte av overlege Ingvild Saltvedt ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

- Jeg hadde vært bekymret om jeg var eldre nå, sier eldrebyråd Listhaug.

- Jeg trodde du ringte for å berolige oss om at kommunen selvfølgelig skal sende alle som trenger det på sykehus..?

- Det er klart at når kommunen mangler 90 millioner kroner, kan heller ikke vi trylle. Det blir lagt et langt større press på kommunene, og jeg deler frykten når det gjelder henvisninger.

Terskelen for å få sykehusbehandling vil øke for den eldre befolkningen. Det er ikke uten grunn at geriatere roper varsku.

Dette er aldersdiskriminering, mener Listhaug.

Hun peker på at utskrivingspraksisen er allerede blitt mer aggressiv.

- Folk blir utskrevet tidligere fra sykehusene, og liggetida har særlig gått ned for de eldre. Det er en kostnadsoverveltning fra stat til kommune som det ikke blir kompensert for.

FRYKTER LIV GÅR TAPT

Som Dagsavisen skrev i går, ble kjempesykehuset Ahus bygget uten en egen geriatrisk avdeling. Listhaug sier at selv om det er nedgang i eldrebefolkningen nå, vil det snu i 2020.

- Fra 2025 får vi en voldsom økning i antall personer over 80 år.

Oslo har også en stor andel innvandrere, som vi vet at har mer behov for helsehjelp.

De har for eksempel mer diabetes. Bystyret har bevilget penger til Aker som samhandlingsarena, men i framtida ville vi hatt behov for Aker som sykehus i tillegg til Ahus. Nå bygger man ned Aker før vi rekker å bygge opp det kommunale apparatet, sier Listhaug.

Hun sier at byrådet i Oslo har forsøkt å advare helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) om dette i mange år.

- Man legger ned et av landets best drevne sykehus, Aker, og skaper fullstendig kaos på Ahus. Akuttjenestene er sprengt, mens man har et tipp topp akuttmottak på Aker som ikke blir brukt. Det eneste Strøm-Erichsen sier, er at hun har full kontroll. Det har hun ikke! Jeg frykter at liv vil gå tapt når man legger ned Aker, sier Listhaug.

Hun er ikke i tvil om at samhandlingsreformen egentlig er en sparereform.

- Det er greit at man skal hjelpe folk på lavest mulig nivå, men slik man legger det opp nå, vil økonomien styre.

RØDT OG FRP ENIGE

I Oslo har det vært tverrpolitisk motstand mot nedleggingen av Aker. Sentrale Ap-folk som Marit Nybakk og Jan Bøhler har demonstrert side om side med Frps ordførerkandidat Carl I. Hagen. Også ytterpunktene Frp og Rødt er på linje i denne saken.

- Medieoppslagene viser at Aker sykehus må brukes for å avhjelpe Ahus.

Vi trenger øyeblikkelig stans av nedleggingen av Aker og full utredning av konsekvensene. Selv om Helse Sør-Øst ikke snakker om det, er geriatrien på Aker fortsatt i sving. Nå må vi få til en oppbemanning, mener Rødts førstekandidat, Bjørnar Moxnes.

Bjørnar Moxnes
(Foto: Creative Commons/
Ingar Steinholt)

Han sier at Aker er spesialisert på geriatri og medisin, mens Ahus har en kjempekapasitet på operasjon, men ingen geriatri ennå.

- Jeg tror ikke fagfolkene varsler uten grunn. Som Ap-statsråd burde Strøm-Erichsen lytte til de ansatte på sykehusene. De er nærmest pasientene og kjenner situasjonen, mens helsebyråkratene ser seg blinde på økonomiske kalkyler, hevder Moxnes.

TRENGER IKKE HELSE SØR-ØST

Klassekampen  -  08.07.2011  

Stortingsrepresentant for Buskerud og finanspolitisk talsmann i Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen er bekymret over sykehussituasjonen i hjemfylket.
- Det er veldig vanskelig for meg som stortingsrepresentant og finanspolitisk talsmann for Senterpartiet å se på at Helse Sør-Øst og statsråden ikke tar affære. Her må det komme en ny politisk beskjed for å skape ro, sier stortingsrepresentanten, som frykter for framtida til lokalsykehusene i fylket.

- Folk ønsker lokalsykehus, mens sterke krefter i Ap ønsker sentralisering. Alle skjønner at det må skje endringer, men det må skje med den forutsetningen at vi skal ha lokalsykehus, ikke forsterkete sykehjem, sier Lundteigen.

Han mener de regionale helseforetakene bør fjernes.

- Jeg ser ikke behovet for Helse Sør-Øst i framtida. De regionale helseforetakene er et unødvendig kompliserende ledd i styringsstrukturen, og helseforetakene bør legges direkte under statsråden, sier Lundteigen, som etterlyser mer politisk styring av sykehusene.

Per Olaf Lundetigen (Sp)
(Foto: Senterpartiet)

- Ringerike sykehus var inntil for få år siden regnet blant Norges beste. Da var sykehuset eid av Buskerud fylkeskommune, og dersom folk på Ringerike var misfornøyde ble det en viktig politisk sak i lokalvalgene. Slik fikk man sykehusdriften på rett kjøl igjen. Denne muligheten er ikke der nå, avslutter stortingsrepresentanten.