UEGNET SOM SYKEHUS

Mesteparten av Ullevål er for gammelt og for dårlig til sykehusdrift, sier Multiconsult. Det har vi i Aker sykehus' venner sagt lenge. Nå sier direktøren det samme, han kan jo ikke annet. Men stoppe overflyttingen fra Aker til Ullevål? Nei, det vil han ikke. Aker ER fremdeles i drift! 03.11. lå det 214 somatiske pasienter på Aker. Hvor skal direktøren gjøre av Akers pasienter etter nyttår? Legge dem i kjellergangene på Ullevål?

Dagens Næringslivs oppslag
over fire sider 03.11.2011 er egentlig
gammelt nytt fra 16.02.2010.
Men nå later direktøren som om det er nytt.

Konsulentselskapet Multiconsult anslår i to rapporter utarbeidet for OUS at det kommer til å koste milliarder å utbedre sykehuset.
    Samtidig er OUS midt i en gigantisk, kompleks og tidkrevende fusjonsprosess. Store virksomheter skal flyttes rundt mellom ulike steder i Oslo.
    I mai i år leverte Multiconsult en knusende tilstandsrapport av bygningsmassen ved OUS. Enda mer dramatisk ble situasjonen da Arbeidstilsynet, etter en inspeksjon 18. juli, ga omfattende pålegg og anbefalinger om utbedringer.
    Nå har Multiconsult beregnet kostnadene ved å foreta de utbedringer Arbeidstilsynet pålegger og ber om: 8,7 milliarder kroner dersom alle bygg skal drives videre. Denne siste rapporten ble kjent for OUS-styret sist torsdag.

82 prosent uegnet    
    Konstituert administrerende direktør ved OUS, Jan Eirik Thoresen, tror ikke det er fornuftig å bruke åtte-ni milliarder kroner på å utbedre gamle hus.

- Beløpet er for stort, og husene er for dårlige, sier Thoresen.
    I Multiconsults mai-rapport anslås det at 55 prosent av bygningsmassen ved hele OUS er utilfredsstillende eller uakseptabel for sykehusdrift.
     Blant de sammenslåtte sykehusene er det imidlertid store variasjoner i tilstanden. Dårligst stilt er bygningene ved Ullevål sykehus, Dikemark og Gaustad.

Ved Ullevål sykehus er hele 82 prosent av bygningsmassen utilfredsstillende eller uakseptabel for sykehusdrift.

Har ikke penger

    Arbeidstilsynet ga OUS frister varierende fra mill til fem år for å utbedre de fysiske arbeidsforholdene ved sykehuset. Hvor omfattende forfallet er, fremgår av Mnlticonsults pris på kravene.
    Totale tiltakskostnader,dersom alle bygg skal benyttes

videre, beløper seg til cirka 8,75 milliarder kroner, fordelt med 6,7 milliarder kroner på pålegg og cirka 2,05 milliarder på anbefalte tiltak. Multiconsult skriver også at om man tar ut de bygg som ikke skal drives videre, så vil man stå igjen med en totalkostnad på 4,3 milliarder kroner.

Les resten av Dagens Næringslivs artikkel ved å klikke her.

Prosjektdirektøren vil rive 70.000 kvm., se nederst i artikkelen - helt bakerst. Uakseptable bygg: Aker 2%, Ullevål 34 %. Tilnærmet nytt: Aker: 6 %, Ullevål 6 %. Tilfredsstillende: Aker: 33 %, Ullevål 13 % .

Dette er gammelt nytt. Multiconsult lagde en tilsvarende rapport dat. 16.02.2010 som ble "behandlet" på styremøtet i OUS dagen etter - 17.02.2010 - og da vedtok de å nedlegge Aker. Den rapporten kan ikke ha blitt spesielt grundig lest.
Se Multiconsults rapport dat. 16.02.2010 ved å klikke her.

Det er sikkert nyttig å vurdere å bygge et nytt, effektivt og tilstrekkelig stort bygg og DERETTER flytte sammen og SÅ ta ut effektiviseringsgevinster. Men det må skje i den rekkefølgen og ikke omvendt. St. Olavs hospital i Trondheim har et byggebudsjett på NOK 12,5 milliarder, Nya Karolinska Solna har et byggebudsjett på SEK 14,5 milliarder. Men i Oslo skal vi bygge uten penger. Dvs, vi skal flytte sammen uten at det er plass - verken til ansatte eller pasienter. Så kanskje vi får noen kroner etter hvert, kanskje halvannen milliard om noen år - og kanskje ikke. Halvannen milliard er jo en dråpe i havet. Og i 2030 er det 450.000 nye innbyggere i Stor-Oslo. De skal også ha sykehustjenester.

Er det det ikke da mer fornuftig å la Aker leve? Særlig når det nettopp er pusset opp for 600 millioner?
..
.

ELEFANTSJUKEHUSET I OSLO

Stavanger Aftenblad 09.11.2011  Lederartikkel
.

Sett utanfrå er det ikkje lett å bli klok på sjukehuskaoset i Oslo. Sikkert er det i alle fall at fusjonen av Rikshospitalet/Radiumhospitalet, Ullevål sykehus og Aker sykehus har skapt ein koloss som er vanskeleg å styra.
Overforbruket ved Oslo Universitetssykehus er på 50 millionar kroner i månaden, og sparekrav fører til skarpe protestar frå dei tilsette.

På den bakgrunn kan me forstå at opposisjonspartia Høgre, Frp, KrF og Venstre nå vil ta ein fot i bakken og gi sjukehuset lengre tid på å gjennomføra kutta. Regjeringa bør sjå på forslaget som ein velkommen redningsplanke som kan få situasjonen under kontroll igjen.

I det vidare arbeidet må omsynet til pasientane vera viktigast. Verken regjering eller opposisjon bør la det gå prestisje i dei organisatoriske løysingane som tidlegare er valde. Dersom det nye gigantsjukehuset er for stort til å fungera, bør ein sjå på andre alternativ. Og kanskje læra litt til neste gong.

Dei fire opposisjonspartia vil stansa opp og ha ein gjennomgang av sjukehusfusjonen i Oslo.



40.000 underskrifter er samlet inn
i protest mot nedleggelsen
av Aker sykehus.






















.
.
.

KART OG TERRENG

Dagsavisen 14.11.2011 av Bjørg Marit Andersen, professor, dr. med. ved Oslo Universitetssykehus. 

SYKEHUSPOLITIKK:
Utviklingen i norsk helsevesen de siste ti årene er en alternativ historie om Bukkene Bruse. I Helse Sør-Øst forsto man fort at man hadde forspist seg.
Fram til 2002 var alle sykehus i landet indirekte ledet av lokale politikere og lokale byråkrater innen kommuner og fylker. De satt på pengesekker - stor eller liten - og var konge på haugen når det gjaldt hva sykehusøkonomien skulle benyttes til. De hadde samtidig ansvar for hva som foregikk på helsefronten i primærhelsetjenesten, det vil si et slags helhetsansvar for helsetjenesten. Underskudd var vanlig ved denne lokale sykehusdriften, men størrelsen var ikke i nærheten av det en del kommuner spiller bort på aksjebørsen i dag.

I 2002 kom «Det Store Spranget» med skille mellom kommune og stat og med etablering av statlige og økonomisk selvgående Regionale Helseforetak (RHF), først i fem store landsregioner (Nord, Midt, Vest, Sør og Øst), og dernest i fire økonomiske soner i 2007, ved sammenslåingen av Sør og Øst til én gigantregion (Helse Sør-Øst). Ordet «helseforetak» ble valgt i stedet for sykehus for å fjerne seg litt fra den egentlige agendaen; pasientens ve og vel, som ville forstyrre den økonomiske utviklingen. Nå skulle man virkelig vise at god økonomistyring lønner seg også i helsevesenet. Den videre historien foregår i Helse Sør-Øst.

De regionale helseforetak på Øst- og Sørlandet forsto allerede i 2002 at det å lede så mange sykehus ville bli en hodepine. Raskt ble det etablert fusjonering til større sykehusområder, og de endte opp med 7 helseforetak i Helse Øst og 10 helseforetak i Helse Sør allerede i 2003. Men det skapte stadig større uro i rekkene. Ved økonomiske pågående, gjennomsiktige og økende problemer - hva gjør man da? Som børsspekulant er fusjonering igjen en grei sak, så får alle noe annet å tenke på, må vite - og man får kanskje også en liten «gevinst». Og nå kom den store Bukkene Bruse og fusjonerte hele Sør-Norge i en jafs i 2007. Fra kaoset oppsto plutselig Region Helse Sør-Øst med regionansvar for over halve Norges befolkning (2,7 millioner), 70.000 ansatte og et samlet budsjett på 60 milliarder kroner.

Men det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst forsto nokså fort at det hadde forspist seg igjen og ikke var i stand til å styre alle sine små og store sykehus i regionen. Uroen blant undersåtter og befolkning økte og gode råd var dyre. Derfor ble «styringsspennet» gjort mindre ved å fusjonere til mindre «helseregioner» innenfor det regionale helseforetak. Helse Sør-Øst samlet dermed de somatiske sykehusene i Sørlandet sykehus, Innlandet sykehus, Vestre Viken, Sykehuset Vestfold, Sykehuset Telemark, Akershus universitetssykehus og Oslo universitetssykehus.

De mindre helseregionene innenfor den store helseregionen ble for ordens skyld kalt områdesykehus. Dessverre var det slik at områdesykehusene også hadde forspist seg på en del mindre og større sykehus av den ikke fredeligste sorten og som heller ikke var så lette å lede i det store økonomiske eksperimentet. Det var dermed duket for personlige oppgjør og kompetansestrid innenfor og mellom disse nye sykehusområder (helseforetak) som hadde litt av hvert av sykehus innen sine enheter. Og da hadde man i alle fall noe å gjøre en stund mens økonomiske problemer bygget seg opp.

Flere av disse nye sykehusområdene var ikke stort større enn før 2002 da «sørge-for-ansvaret» nærmest lå på fylkesnivå. Men fylkesgrensene var stort sett ødelagt, det vil si; områdesykehusene skapte nye helsefylker. Noen av disse sykehusområdene strakk seg mer eller mindre over to fylker eller deler av ett fylke her og ett fylke der, og laget et nettverk av finurlige løsninger som ingen forsto. Som ved all «Bukkene Bruse»-strategi var jo ikke noe planlagt på forhånd, i alle fall ikke på samme måte som man planlegger å bygge et hus. Veien fikk bli til mens man forserte den ene hindringen etter den andre.

Spesialisthelsetjenesten i sykehusene innenfor områdesykehuset fikk forvirrende meldinger om at snart skulle en spesialitet betjene for eksempel litt av befolkningen i Østfold, litt i Vestfold og litt i Vest-Agder, og snart andre områder. Dette skapte igjen uro for sykehusansatte som ikke lenger greide å følge med i sitt ansvarsområde - i alle fall ikke på kartet!

Befolkningen som hadde både lokal- og fylkestilhørighet ble spredt for alle vinder innen helseregionen når det gjaldt spesialisthelsetjenesten. Ikke så få ble også sendt som pakkepost mellom sykehus innenfor sitt antatte sykehusområde, og til og med mellom forskjellige sykehusområder. Og tiden kom trolig - at noen ble glemt i pakkeposten. Pasientene hadde ikke sitt «eget» sykehus lenger, og visste ikke helt hvor de skulle henvende seg med sine plager for å få best mulig behandling. Men både pasientene og deres flinke fastlege satt med ett trumfkort: de visste at pasienten har rett til selv å bestemme sitt sykehus.

Men er det noe spesifikt sykehus igjen å bestemme seg for - eller spesialitet i Helse Sør-Øst? Så vidt vites er det bare ett samlet sykehus igjen - Akershus universitetssykehus - som kan ta seg av det meste. De andre sykehusene er oppdelt i store og små deler i sine områdesykehus (Oslo Universitetssykehus i 40 deler) som kan ligge milevis fra hverandre. Og ingen vet hva de driver på med i dag, for det kan endre seg til i morgen, for de vet ikke hva de gjør. Og slik vil de drive på i det uendelige - eller til Den Store Samhandlingsreformen kommer og tar dem! Og snipp snapp snute - så var det eventyret ute!

«Befolkningen som hadde både lokal- og fylkestilhørighet ble spredt for alle vinder innen helseregionen når det gjaldt spesialisthelsetjenesten.»



Fra 1. mai-demonstrasjonen i Oslo i 2010.



.
.
.
.

DØDE I KORRIDOREN PÅ AHUS

Dagsavisen  10.11.2011
av  Ingeborg Huse Amundsen. Foto: Aleksander Andersen, Scanpix.


SYKEHUSKAOS: En pasient omkom i korridoren på Ahus for få uker siden. Helsetilsynet og fylkeslegen gransker nå tilfellet og en rekke andre alvorlige forhold. 15. november må Ahus dokumentere blant annet antall innleide vikarer, dobbeltvakter, omfanget av korridorpasienter, interne avviksmeldinger og sykefravær for ansatte. Formålet er å finne ut om driftssituasjonen går ut over pasientsikkerheten.


Dagsavisen skrev i går om hjertesyke Britt Lindhart som lå tre netter på gangen sammen med sju andre pasienter på Akershus universitetssykehus (Ahus). Hun lå bak et provisorisk skjermbrett laget av et dryppstativ med laken i spenn, og hadde ingen nødsnor å trekke i hvis hun skulle trenge hjelp. På natten sto ganglyset på slik at hun knapt fikk sove.


Britt fortviler over den manglende servicen på det flunkende nye sykehuset.
- Jeg fikk den pleien jeg trengte når jeg spurte etter den, men ingen hadde egentlig tid til meg. Jeg var så sliten etter å ha bodd på gangen at jeg måtte hjem for å hvile, sier hun.


«HELT TRYGT»
I januar fikk en korridorpasient hjertestans på lungeavdelingen ved Ahus. Ifølge TV 2 inntraff det som kunne blitt en dødsulykke fordi det ikke var fysisk plass til pustemaskinen i korridoren. Personalet startet livredning, og berget lungepasientens liv. Sykehusdirektør Hulda Gunnlaugsdottir bekreftet den gang at de hadde «fått en avviksmelding i løpet av dagen», og fastslo at det fremdeles var helt trygt å være korridorpasient på Ahus. Nå viser det seg at en pasient døde i korridoren på Ahus for få uker siden.


GRANSKING
- Vi rykket ut for to uker siden med et team fra Statens helsetilsyn for å granske hendelsen. Vi kan ikke oppgi vedkommendes alder eller diagnose ennå. På nåværende tidspunkt er det vanskelig å si at dette skyldes korridorproblematikk. Pasienter kan bli overvåket like godt på gangen som i et rom, sier Petter Schou, fylkeslege i Oslo og Akershus.


Saksbehandler Maria Øyen i Helsetilsynet vil ikke gi ytterligere opplysninger før hun har ferdigbehandlet saken. Schou forteller at han følger Ahus nøye. - Ahus er presset. Vi har fulgt sykehuset tett i perioder, og fikk daglige rapporter om belegg. Korridorpasienter er en side av saken. Virkeligheten på Ahus er at enerom blir til tomannsrom og tomannsrom blir til tremannsrom. Det er uheldig, sier han.


KREVER SVAR
I tillegg til dødsfallet har fylkeslegen mottatt meldinger om andre alvorlige hendelser. - Jeg har mottatt bekymringsmeldinger fra både legene ved medisinsk divisjon og Norsk Sykepleierforbund Akershus. Disse gjelder sengekapasiteten og driftssituasjonen, sier Schou.


Ahus sa til Dagsavisen i går at de bemanner ca. 50 nye sengeposter i disse dager. - Jeg er fornøyd når antall korridorpasienter er nede på null, men jeg tror ikke belegget blir helt borte, sier Stein Vaaler, viseadministrerende direktør ved Ahus.


Schou er ikke helt fornøyd med sengeøkningen. - Dette er en vedvarende utfordring for Ahus. De har åpnet poster ved å ta i bruk flere senger på pasienthotellet som ordinære sengeposter. Dette er ingen fullgod løsning. Hotellet ligger én kilometer unna sykehuset, noe som kan skape problemer med tanke på overvåking og selektering av pasienter, sier han. Nå har Helsetilsynet og fylkeslegen opprettet en tilsynssak om sykepleierbemanningen ved sykehuset.

Før  overføringen av Follo og Alna 01.01.2011
sa direktøren at alt var klart og at det
ikke var noen grunn til å utesette overføringen.

TRUER MED KORRIDORBOT:
Politikerne vil gi alle pasienter et rom. Nå vurderer Helse- og omsorgsdepartementet å bøtelegge korridorsykehusene. -Når det flotteste og nyeste sykehuset i Norge har slike problemer er det et varsku, sier Per Arne Olsen, nestleder i Frp.

Etter at en pasient forleden dag døde på gangen på Ahus truer nå helseministeren med bøter dersom sykehusene ikke skjerper seg. Men sykehuset har ikke plass nok. Ahus er ikke - gjentar: IKKE - dimensjonert for Follo, som ble overført 01.01.2011 i strid med Stortingets vedtak. Det er derfor helt feil når helseministerens politiske rådgiver Tord Dale sier Ahus er dimensjonert for dette pasientgrunnlaget uten å måtte ty til korridorsenger.

Les Dagsavisens reportasje om korridorpasientene på Ahus 11.11.2011:

http://www.ivarmedia.as/TruerMedKorridorbotDagsavisen%2011.11.2011.pdf

Min kommentar til helseministerens politiske rådgiver Tord Dale:Tord Dale må slutte å seg lure av bløffmakerne i helseforetakene. Ahus har slitt med å få tilstrekkelig personell, sier han og oppfordrer leger til å søke jobb der. Tør jeg spøre hvorfor Ahus da ble tildelt 53 færre legehjemler enn det mini...mum de måtte ha for å overta Follo og Alna 01.10.2011? Og hvorfor sa direktøren de hadde folk nok og at alt var klart slik at utsettelse av pasientoverføringen ikke var nødvendig? Særlig når de i sin egen styresak i 2009 sa de ikke hadde nok senger?

Min kommentar til SVs helsepoltiske talsperson Geir-Ketil Hansen:

Geir-Ketil Hansen fra Nordland SV har jo misforstått hele situasjonen i Oslo. Han sier at alle gode krefter nå må dra sammen for å sikre en raskest mulig samenslåingsprosess og frykter at et havari vil gå utover sykehustilbudet i resten av ...landet. Det er jo nettopp pasientsikkerhten som nå gjør det nødvendig å ta en time-out i fusjonsprosessen. Det å skulle nedlegge det nyoppussede Aker for så å bygge nytt på Ahus, Ullevål og Rikshpspitalet til 23,3 millarder vil jo nettopp kunne ta penger fra andre deler av landet iflg. Hansens resonnement. En slik sum kunne finansiert seks nye sykehus for Molde.

FLERE SKREKKHISTORIER FRA AHUS:
Skrekkhistorier om kaos og korridorsenger er det mange av.

Denne er ille:
"Hjertesyke Britt lå på gangen med sju andre".
.http://groruddalenhelseforum.blogspot.com/2011/11/hjertesyk-la-tre-netter-pa-gangen.html
.
Denne er enda verre:
http://groruddalenhelseforum.blogspot.com/2011/09/vil-aldri-tilbake-til-ahus.html


Og helseforetaksledelsen må nå innrømme at de tok feil: Ahus hadde ikke nok sengeplasser: 
http://groruddalenhelseforum.blogspot.com/2011/09/ahus-innrmmer-at-det-er-for-lite-og-vil.html
.
.
.

TÅLER IKKE FLERE KUTT

En av klinikklederne ved Oslo universitetssykehus (OUS) advarer ledelsen mot ytterligere kutt:

Aftenposten 09.11.2011 av Tine Dommerud

Professor Espen Dietrichs mener flere kutt vil gå ut over pasienter med dødelige lidelser.
Dietrichs advarer ledelsen ved Oslo universitetssykehus mot å nedbemanne ytterligere ved nevrologisk avdeling. Han mener det vil gå ut over slagpasienter og pasienter med andre dødelige lidelser.

   - Flere kutt vil gå ut over pasientbehandlingen, også kvaliteten, sier klinikklederen, som ikke vil fortsette som ansvarlig ved avdelingen hvis han må kutte mer.

Taushetserklæring
I forbindelse med budsjettet for 2012 har han sendt et brev til ledelsen ved OUS. Sykehusets styre har bedt samtlige klinikkledere legge frem forslag til nedbemanning. Totalt sett skal sykehuset kutte 700 stillinger i år og neste år.
    En samlet opposisjon ba i går regjeringen om å legge nedbemanningen på is og evaluere dagens situasjon. Regjeringen på sin side svarte at fusjonen går som planlagt, og at fordi ansvaret for 200 000 pasienter er overført fra Oslo til Ahus og Vestre Viken, må OUS gi fra seg ansatte.
     Espen Dietrichs bekrefter overfor Aftenposten at han har skrevet et notat til ledelsen, men viser til at han er bundet av en taushetserklæring og derfor

ikke ønsker å uttale seg i saken.

Risiko

Nevrologiskavdeling har sendt en risikovurdering til sykehusets ledelse der de peker på konsekvenser ved ytterligere nedbemanning. Der går det frem at det allerede i dag er mange

fristbrudd ved avdelingen, og at de blir flere. Avdelingen har ansvar for alle pasienter i Osloregionen som har alvorlig, kroniske og nevrologiske lidelser. Det betyr at pasienter med MS, epilepsi, Parkinson, ALS, noen typer kreftsvulster og demenspasienter må settes på en liste.

     Ifølge risikovurderingen er mange av disse pasientene alvorlig syke, og har rett til oppfølging hos nevrolog. Også for kronikerne frykter man at ventetiden blir lang.

Uforsvarlig

I notatet, der Dietrichs setter sin stilling på spill, skriver han at en samlet ledergruppe ved avdelingen mener at en nedbemanning utover det som er skissert i 2012, vil være uforsvarlig.

     Klinikktillitsvalgt Christian Grimsgaard mener det er et alvorlig tegn på problemene i organisasjonen når de som sitter med fagansvaret, sier at det foreløpige budsjettet ikke er mulig å

forene med ansvarlig drift.
    - Dietrichs er ikke hvem som helst, han er en tung fagperson

i OUS, og han har vært en lojal bidragsyter så langt i denne

sammenslåingsprosessen, sier Gnmsgaard.

Krevende prosess

Administrerende direktør Jan Eirik Thoresen sier i en knapp kommentar at sykehuset er

inne i en krevende budsjettprosess der det foreløpig ikke er vedtatt noe.

    — Sikkerheten og kvaliteten i tilbud til alle våre pasientgrupper vurderes og prioriteres, sier

han og ber om forståelse for at han ikke kan føre interne budsjettdiskusjoner i mediene.

Eventyret om Soria Moria  av Th. Kittelsen
(Kilde: Wikimedia Commons)
.
.

SORIA MORIA - ET EVENTYR BLANT MANGE ANDRE

"Soria Moria" var jo bare et eventyr:

http://runeberg.org/folkeven/046.html

Omtrent som når visse politikere konfronteres med raseringen av oslosykehusene: Fylkeslegen er bekymret. Arbeidstilsynet er bekymret. Legeforeningen er bekymret. Alle andre er bekymret, men ikke de. De sier: "God dag, mann - økseskaft!" 
http://runeberg.org/folkeven/094.html

Fagforbundets hovedtillitsvalgte på oslosykehusene lar seg dupere både av egen arbeidsgiver og av dama som "leder" Fagforbundet i Oslo. Mens legeforeningens tillitsvalgte blir overhøvlet og truet av Gro Balas (Ap) som heldigvis gikk ut av styret. ”Dumme menn og troll til kjerringer”.

http://runeberg.org/folkeven/026.html

Isdronningen i Helse Sør-Øst har sitt eget eventyr: ”Jomfruen på glassberget”:
http://runeberg.org/folkeven/116.html

Helseministeren sender ut sine to dotter av noen statssekretærer for å kjempe kampen for seg, men det går DÅRLIG. De to bør pakke seg hjem til provinsen før de gjør ytterligere skade på regjeringens sykehuspolitikk. Med friskt mot setter hun derfor ut i verden selv: ”Høna som skulle til Dovre forat ikke all verden skulle forgå.”

http://runeberg.org/folkeven/065.html

Den blåøyde helseministeren får riper i lakken - hun bør reise hem te' Bergen. ”Lurvehette”.

http://runeberg.org/folkeven/122.html

Mange vil at Trond Giske skal overta. Så spørs det om tøffe trøndere gjør det no’ likar’:”Giske”:

http://runeberg.org/folkeven/132.html

Mens Teflon-statsministeren tror han kan slappe av frem til valget i 2013: ”Det har ingen nød med den som alle kvinnfolk er glad i.”
http://runeberg.org/folkeven/123.html

Men det spørs vel om det går likar’ med stortingsvalget i 2013 enn det gikk for Oslo Ap i kommunevalget i 2011: ”Verden lønner ikke annerledes.”

http://runeberg.org/folkeven/068.html
.

- - - - - - - - -

Ønskerepriser med Jan Bøhler, leder av Oslo Ap:

Intervju 12.11.2009 i NRK Østlandsendingen med Jan Bøhler:  "Jo, jeg er sikker på at Oslos befolkning kan stole på at Soria Moria 2-erklæringen om at lokalsykehus ikke skal legges ned - den gjelder også i Oslo, den gjelder ikke bare i distriktene." (00:49 fra start.).http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/202782

Intervju 04.12.2009 i NRK Østlandssendingen med Jan Bøhler: ”Hvis Kjersti Toppe kan lese, så står det en helt klar setning om at ingen lokalsykehus skal legges ned." http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6895277



Soria Moria av Theodor Kittelsen
(Kilde: Wikimedia Commons) 




















.
.
.

HELSEMINISTERENS VERDIGRUNNLAG

Dagsavisen 09.11.2011  av Vegard Bruun Wyller,
lege, førsteamanuensis dr.med., Kvinne- og barneklinikken, Oslo Universitetssykehus.
.

I min kronikk 24. oktober påpekte jeg hvordan den politiske retorikken omkring Oslo Universitetssykehus (OUS) bygger på to falske forutsetninger: At helsebudsjettet er en gitt størrelse, og at det er en motsetning mellom by og land. Helseminister Strøm-Erichsen kommenterer ikke disse punktene i sitt tilsvar - det må vel bety at hun er enig? Samtidig slår hun fast at «endringsarbeidet er i høyeste grad i tråd med Arbeiderpartiets verdigrunnlag». Det var et oppklarende utsagn, sett i lys av hva som faktisk skjer: Slagpasienter får dårligere behandling. Hoftebruddspasienter venter lenger på operasjon. Datasystemene virker ikke. Groruddalens innbyggere (et kjerneområde for Ap!) får korridorplass på Ahus framfor god behandling på Aker. Fylkeslegen er bekymret for situasjonen. Presseoppslagene er tallrike.

Prosessen bidrar altså ikke til å «styrke kvaliteten, bedre ressursbruken og lette samhandlingen,» slik statsråden hevder i sitt innlegg. Tvert imot - den er både dyr og kvalitetsforringende. Strøm-Erichsen kan selvsagt velge å gjennomføre en politikk som raserer landets største sykehus - hun hevder til og med at det er tråd med partiets verdier! Men det er min plikt som fagperson å fortelle offentligheten hva som skjer. Og det er velgernes plikt å vurdere om man trenger en helseminister med et annet verdigrunnlag.

© Dagsavisen




Aker sykehus' venner har demonstrert på styremøtene i Oslo Universitetssykehus i den senere tid. Direktøren klør seg i håret mens styremedlemmet Gro Balas (Ap) slenger hånlige kommentarer til oss. Og i den lukkede delen av styremøtet kommer den samme Ap-damen med  trusler overfor legeforeningens tilliltsvalgte.
Gro Balas (Ap) får kr. 107.000 i året for å sitte på de møtene og
IVARETA GRORUDDALENS INTERESSER (sic!)
En annen som som også innehar dette feitt betalte styrevervet er Marianne Borgen (SV), ordførerkandidaten i siste valg. Hun som stemte MOT nedleggelse i bystyret og FOR nedleggelse i sykehusstyret tre uker etter, 






















.
.
.
.